FORSKER: Forskerne Hilde Lidén og Cathrine Holst Salvesen ved Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra Redd Barna forsket på mindreårige asylsøkere og ofre for menneskehandel. Foto: Institutt for samfunnsforskning
FORSKER: Forskerne Hilde Lidén og Cathrine Holst Salvesen ved Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra Redd Barna forsket på mindreårige asylsøkere og ofre for menneskehandel. Foto: Institutt for samfunnsforskningVis mer

Ny rapport: Barn utsettes for grufulle overgrep i Norge, og vi evner ikke å beskytte dem. Slik skaper vi nye kriminelle

Det går fram i forskningsrapport om mindreårige asylsøkere som offentliggjøres i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet avdekker i dag hvordan barn på drift er blitt behandlet i Norge.  Dagbladet har fått tilgang til en rekke barnevernsvedtak fra Norges 12 fylkesnemnder, og fra barnevernet i Oslo, som hittil har vært unntatt offentlighet. I vedtakene går det fram hvordan barn i Norge skal ha blitt utsatt for grufulle overgrep i Norge.

Samme problematikk er tema for en ny forskningsrapport skrevet av forskerne Hilde Lidén og Cathrine Holst Salvesen ved Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Redd Barna.

Både i Dagbladets materiale og i forskningsrapporten finnes det flere eksempler på barn som forsøker å melde fra - men likevel ikke slipper unna de kriminelle bakmennene. I enkelte saker har barn blitt plassert på hemmelig adresse - men likevel ikke vært trygge. I andre saker får de ikke hjelp i det hele tatt.

- Det er en intensjon om å gjøre en innsats på dette feltet, men vi har avdekket at det er viktige begrensninger i hvordan det fungerer i praksis. Vi ser at det i flere saker ikke gjøres noen ting. Dermed er det veldig tilfeldig om disse barna får hjelp i det hele tatt, sier Lidén til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skaper kriminelle - Kan Norges manglende evne til å ta vare på barna gjøre at de blir kriminelle her i Norge?

- Dette er også barn som ofte kommer hit med negative erfaringer med voksne, og problemer med å stole på voksne. Da vil ikke et system som ikke følger dem opp styrke dette inntrykket, sier Lidén.

- Det er også viktig å påpeke at de internasjonale nettverkene som er involvert i dette har forgreininger til Norge. Det betyr at det finnes personer i Oslo og i Norge som er involvert i dette, men som er usynlige og som ingen stopper. Det er det vanskelig å akseptere.

I rapporten skriver Lidén og Holst Salvesen: «Dette er alvorlige systemsvikter som gjør at enslige mindreårige er utsatt, også etter at de har søkt om asyl og er under utlendingsforvaltningens ansvar».

Svart arbeid og dop I rapporten omtales eksempelvis historien til «Basir» - en 16 år gammel gutt fra Asia. Da han søkte asyl i Norge hadde han vært foreldreløs i flere år - og så ble utnyttet og utsatt for vold av slektninger og naboer. Han bestemte seg for å flykte. Til PU og UDI at han, på den flere år lange reisen som endte i Norge, jobbet svart i flere land. Og at han fikk hjelp av smuglere til å skaffe falske papirer og nye svartjobber.

Han jobbet svart på pizzarestaurant i Tyrkia, der han etter hvert ble nektet lønn, og seinere som narkotikaselger i Tyskland. Da han ville komme seg ut av narkomiljøet ble han utsatt for grov vold og trusler. Han ble også tilbudt å bo hos flere menn - som tilbød kost og losji hvis de fikk sex som betaling.

I Norge ble Basir bosatt på et mottak for enslige mindreårige - men han følte seg langt ifra trygg. Under en tur til Oslo fikk han vite at personer i Norge hadde spurt etter ham og sagt at han skyldte store penger til bakmenn.

«Alderstesten» Asylmottaket og Basirs verge sendte etter dette en bekymringsmelding til UDI og barnevernet, uten at disse foretok seg noe.

Like etter kom resultatet fra Basirs «alderstest» hos UDI, der UDI mente at han var over 18 år. Han ble da flyttet til et voksenmottak.

Barnevernet hadde «vurdert» å se på Basirs sak, ifølge Redd Barna-rapporten, men ville ikke foreta seg noe da alderstesten ble kjent. Basir forsøkte så å politianmelde smuglerne, men norsk politi svarte at de ikke etterforsket kriminalitet som hadde skjedd i utlandet.

Basir sto på bar bakke.

Typisk Hans historie er, ifølge både forskerne og Dagbladets funn, typisk på flere områder:

Basir vokste opp uten foreldrestøtte, uten skolegang og hadde bakgrunn fra et konfliktområde. Han følte at han måtte flykte fra hjemlandet for å kunne få et anstendig liv, men ble utnyttet av en rekke forskjellige smuglere og bakmenn i flere land - samtidig som han var avhengig av dem for å komme seg fram.

Han var redd og hadde angst, og følte seg heller ikke trygg i Norge - og ble forsøkt sporet opp av bakmennene også her til lands. Likevel var det ingen instanser i Norge som hjalp ham. Nå har Basir psykiske problemer og en svært usikker framtid. Han har også mistet all tillit til norske myndigheter.

- Eksempelet viser at UDI og politiet ikke ser det som hensiktsmessig å identifisere gutten som et mulig offer for menneskehandel, hevder forskerne i rapporten.

Ikke forberedt Ifølge rapporten svikter også norske myndigheter på andre områder.

- En felles svakhet ved oppfølgingen av ofrene i Norge synes å være begrenset helseoppfølging. (...) Stater har ansvar for å treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering. Det kan ta tid før ofrene forteller om episodene de har vært utsatt for, og som de trenger hjelp for å bearbeide, påpeker forskerne.

Forskerne mener også at det er uklart hvem som har det overordnede ansvaret for å sikre at forpliktelsene om oppfølging og reintegrering ivaretas. Flere instanser er involvert - men ingen har det formelle ansvaret, mener de. Rapporten advarer mot at med flyktning- og migrasjonssituasjonen i verden i dag, vil problematikken med barn på drift bare øke. Og Norge er ikke forberedt.

- Rutiner og oppfølging knyttet til den økende andelen unge asylsøkere på mottakene synes å være skjøre, skriver forskerne i sin konklusjon.