Ny klimarapport

Ny rapport - byvinteren tar slutt

Nå får ikke de fremtidige barnebarna lage snøengler i hagen, eller stå på ski til skolen. Nye rapporter sier snøen forsvinner fra byene innen 50 år. Vil du se snø, må du da reise lengre.

SKI SOM TRANSPORT: Asgeir Linberg tar til skiene så fort det lar seg gjøre. Om 50 år blir dette umulig. Foto: Privat
SKI SOM TRANSPORT: Asgeir Linberg tar til skiene så fort det lar seg gjøre. Om 50 år blir dette umulig. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Å bygge snømenn i hagen og ake i nedoverbakkene hjem fra skolen er noe de neste generasjonene ikke får oppleve, med mindre de drar til fjells. For om FNs bærekraftsmål nås, er det en sjanse for at i hvert fall fjellsnøen kan bevares.

«Norges nye klima» en ny rapport fra Meteorologisk institutt har fanget opp konkrete effekter den globale oppvarmingen har hatt på været de siste 30 åra.

- Sjansen for å få en hvit jul har gått fra å være stor til å bli liten flere steder i landet, noen steder har fått større endringer enn andre, forteller meteorolog Helga Therese Tilley Tajet til Dagbladet.

Men snøprognosene for framtida, er langt mer dystre.

Byvinteren forsvinner

Vi finner liknende resultater fra «Klimaservicesenteret», også omtalt som ClimTour-prosjektet, som tar for seg nedbørsprognosene for det neste århundret. Her kommer det fram at Norge tidlig vil merke mangel på snø, allerede halvveis inn i århundret.

Temperaturen i hele landet blir varmere, mens nedbørmengden øker. De første åra vil derfor de høyeste fjellene hvor temperaturen fremdeles er over null, få mer snø enn forventet. Men gradene vil øke der også.

Til slutt vil ikke lenger byene eller fjellene se noe tegn til snø.

- Om vi når målet på 2,8 og alle holder det de lover, vil det gjøre en stor forskjell, forteller Hanne Heiberg som selv har jobbet på prosjektet.

SKADEN ER GJORT: Heiberg forteller at endringene ikke vil være åpenbare for det utrente øyet de første årene. Men at endringene vil skje, for skaden er gjort. Foto: Privat
SKADEN ER GJORT: Heiberg forteller at endringene ikke vil være åpenbare for det utrente øyet de første årene. Men at endringene vil skje, for skaden er gjort. Foto: Privat Vis mer

Liknende resultater fra ClimTour-prosjektet sammenlikner den siste 30-års perioden, til år 2100. Resultatet - bare de høyeste fjellene vil sitte igjen med 60-150 dager med snø i løpet av en vinter, om FNs bærekraftsmål følges.

Om ikke vil antall snødager bli enda færre, og overgangen til en snøløs vinter skje raskere. Storbyen Bergen nevnes, sammen med Stavanger og Trondheim når Dagbladet spør hvilke byer som vil bli snøløse først.

For dem vil snø trolig bli vanskelig å finne allerede halvveis inn i århundret.

SNØ: Kartet til Høyre viser antall dager med snø det forventes i år 2100 om FNs bærekraftmål holdes. Kartet til venstre viser resultatet dersom utslippsnivået er høyere enn 2,7. Foto: KlimaServiceSenter
SNØ: Kartet til Høyre viser antall dager med snø det forventes i år 2100 om FNs bærekraftmål holdes. Kartet til venstre viser resultatet dersom utslippsnivået er høyere enn 2,7. Foto: KlimaServiceSenter Vis mer

- Vestlandskysten er de som tidligst kommer til å stå uten snø, men til slutt vil det gjelde alle lavlandsbyer. Også dem i nord, forteller hun.

Endringene er muligens ikke så lette å merke i hverdagslivet.

- Dette er en klimaendring som skjer sakte, men det er jo ekstremtilfellene som vil legges spesielt merke til, sier Heiberg.

Som eksempel nevner Heiberg flere ting. Alt fra snøstormer, ødelagte hyttetak av store snømengder, oversvømmelse i byer fra avløpere som ikke tåler nedbøren, til flom.

Verden vil bli helt annerledes.

Et knust snøhjerte

- Om jeg husker tilbake til da jeg var liten handlet det om å gjøre leksene fortest mulig ferdig, og løpe ut døra så raskt som mulig, forteller Asgeir Linberg til Dagbladet.

For han er og har alltid vært glad i snøen.

Asgeir Linberg fikk oppmerksomhet da han engasjerte Lillehammer-beboere til å ta til skiene i 2018. Det nye framkomstmiddelet tas i bruk så ofte som det lar seg gjøre, og er blitt brukt til og fra jobb flere morgener.

VINTERFØRE: Linberg forteller om gleden ski på bena gir han. Foto: Privat
VINTERFØRE: Linberg forteller om gleden ski på bena gir han. Foto: Privat Vis mer

- Jeg vil jo kalle meg en snøentusiast, så det å høre at snøen forsvinner og at ikke alle de neste barna får oppleve dette,knuser jo snøhjertet mitt, forteller Asgeir Linberg til Dagbladet.

Han omtaler nemlig snøen som en lekeplass man aldri kan bli for gammel for. Et lek-element man aldri vokser fra.

- Dette må man ta som utfordring til å forbedre oss. Vi har kanskje litt godt av disse krisene som vi har møtt på i det siste, for å riste litt i oss, forteller han.

For å tenke tanken på en snøløs vinter liker han ikke.

Skimiljøet har håp

Det er ikke bare lavlandet som inntil videre har fått mindre snø de siste vinterne. Skianlegg på fjellene har flere steder opplevd endringer i snømengdene de siste åra. Men de kobler det heller til naturlige variasjoner i været, enn den dystre framtida som rapportenes prognoser spår fram.

Ifølge «Norges nye klima»-rapporten har Viken på østlandet, 140 meter over havet, mistet opptil en måned med skidager i forhold til hva de hadde for 30 år siden. Skisenteret Gullingen i Rogaland, som ligger 800 meter over havet, har mistet 14 vinterdager.

- Noen skianlegg er sikrere enn andre. Høye fjell i nord har de beste oddsene, men mange har merket på endringene allerede, forteller Tajet.

MILDE TIDER: Årets sesongåpning på Beitostølen måtte blant annet skje på en 4km lang kunstsnøløype. Foto: Heiko Junge / NTB
MILDE TIDER: Årets sesongåpning på Beitostølen måtte blant annet skje på en 4km lang kunstsnøløype. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Dagbladet har tatt kontakt med et par skisentre for å høre hvor landet ligger.

Myrkdalen skisenter ligger 500 meter over havet, på vestlandet. De frykter ikke snømangel med det første, men ser en endring i sesongstart.

- De siste åra har vi åpnet anlegget fjerde desember, som er en til to uker etter «normalen», skriver John Ivar Norheim, daglig leder for Myrkdal skisenter til Dagbladet.

De jobber med å forbedre snøanlegget for å klare å få en god sesongstart i framtida. At været kan bli mildt er de klar over.

Geilo ligger 800 meter over havet. De håper på å rekke sesongstart i slutten av november, på tross av at de også har lagt merke til en økning på temperaturstokken.

- Vi krysser fingrene for at vi rekker sesongstart, men det kan godt hende at vi må utsette det ei uke, skriver Kevin Eikrehagen, daglig leder av Geilo skisenter, til Dagbladet.

- At været er uregelmessig er naturlig, men fra våre rapporter vet vi at denne endringen skjer, avslutter Heiberg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer