RESISTENT: Det finnes allerede E.coli-bakterier som er resistente mot antibiotika, og det fryktes at situasjonen med resistente bakterier vil bli langt verre de neste 20 åra. Foto: Manfred Rohde / Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung (HZI) / AFP Photo / NTB scanpix
RESISTENT: Det finnes allerede E.coli-bakterier som er resistente mot antibiotika, og det fryktes at situasjonen med resistente bakterier vil bli langt verre de neste 20 åra. Foto: Manfred Rohde / Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung (HZI) / AFP Photo / NTB scanpixVis mer

Ny rapport: Flere tusen kan dø av ett enkelt infeksjonsutbrudd

Og vanlige operasjoner kan bli livsfarlige, hvis ikke vi får bukt med antibiotikaresistens.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En ny rapport fra britiske myndigheter tegner et dystert bilde av framtida hvis verden ikke får bukt med antibiotikaresistens.

• Over 200 000 briter kan bli smittet av ett enkelt utbrudd av blodinfeksjon, på grunn av en ny generasjon «superbakterier». Opptil 80 000 kan dø.

• Antallet infeksjoner med resistente bakterier er forventet å øke markant de neste 20 åra.

• Vanlige operasjoner kan bli svært risikable, og operasjoner som for eksempel organtransplantasjon kan bli for farlige å gjennomføre på grunn av infeksjonsrisiko.

Likt i Norge De nye tallene er publisert i et britisk «risikoregister», hvor denne type pandemier beskrives som den største trusselen mot det britiske samfunnet, utenom terrorisme, skriver The Independent.

Det finnes ingen tilsvarende scenarioer utarbeidet for Norge, men divisjonsdirektør John-Arne Røttingen i divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet sier til Dagbladet at risikobildet sannsynligvis er temmelig likt her, justert for populasjon.

- Hvis vi ikke gjør noen klare tiltak, er dette et sannsynlig scenario. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, men det er veldig sannsynlig at vi kommer dit, så vi må ta i bruk sterkere midler og tiltak og endre kurs, både i Norge og andre land, sier Røttingen.

Små epidemier I dag har vi i Norge god kontroll med infeksjonssykdommer ved hjelp av vaksiner, godt smittevern og god hygiene. Og når infeksjonene først inntrer, kan antibiotika ta knekken på sykdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis vi først begynner å miste de virkemidlene vi trenger for kontrollere infeksjonene, vil de plutselig bre seg som utbrudd av små epidemier. Og når de først kommer ut av kontroll, kan det få ganske store konsekvenser, sier Røttingen.

- Ebola-epidemien er en illustrasjon av hva som kan skje når man ikke har tiltak på plass for å kontrollere en alvorlig infeksjonssykdom.

Kan utvikle seg Årsaken til at operasjoner kan bli vanskeligere å gjennomføre, er at antibiotika rutinemessig brukes for å forebygge infeksjoner. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre operasjonen på en sikker måte, opplyser Røttingen.

- I det verst tenkelige scenarioet, hvor denne type medisiner ikke lenger er virksomme, betyr det at det vil være for høy risiko å gjennomføre denne type planlagte inngrep, sier han.

- Dette er et bilde vi ikke foreløpig oppfatter som en umiddelbar risiko, men det kan helt klart utvikle seg i takt med trender vi ser i Norge, og ikke minst internasjonalt.

Vil kutte 30 prosent Helseminister Bent Høie og landbruksminister Sylvi Listhaug varslet tidligere i år at de går til kamp mot antibiotikaresistens.

- Dette innebærer at vi også må få i gang en nyutvikling av antibiotika. Her har det vært en alt for lav investeringsvilje de siste tiårene, som har gjort at vi ikke har fått noen nye klasser antibiotika de siste 30 åra, sier Røttingen.

Den største utfordringen, både i Norge og internasjonalt, er å sørge for en riktigere bruk av antibiotika, både innenfor medisin, men også for eksempel kjøttproduksjon. Et flertall på Stortinget har bedt regjeringen fastsette et mål om et kutt i antibiotikabruk blant nordmenn på 30 prosent innen 2020.