TRENGER HUMLA:  Bonden Per Oskar Ørmen har drevet med kløverproduksjon på gården sin i Råde i Østfold de siste sju åra. Han forteller at størrelsen på avlinga er avhengig av hvor mange humler som har pollinert kløveret i løpet av sommeren. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
TRENGER HUMLA: Bonden Per Oskar Ørmen har drevet med kløverproduksjon på gården sin i Råde i Østfold de siste sju åra. Han forteller at størrelsen på avlinga er avhengig av hvor mange humler som har pollinert kløveret i løpet av sommeren. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Ny rapport: Hver fjerde humle er utrydningstruet

Bonden Per Oskar Ørmens avling er avhengig av humler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Uten humler og bier ville store deler av verden sett ganske annerledes ut. De utgjør nemlig viktige komponenter i økosystemer gjennom sin rolle som bestøvere eller pollinatorer.

De sørger for bestøving av blant annet eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver og soyabønner.

En rapport som ble publisert onsdag denne uka viser at det står svært dårlig til med humlene i Europa nå:

Nesten hver fjerde humle er truet med utryddelse.

- Rapporten, som er utgitt av European Environment Agency, og fått navnet «State of Nature in the EU» viser at 24 prosent av humlene er utrydningstruet. Dette er en svært alvorlig utvikling, sier generalsekretær Christian Steel ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) til Dagbladet.

Rapporten viser også at insektenes kapasitet til å bestøve avlinger har sunket med rundt fem prosent i perioden 2000 til 2010, som følge av at de stadig blir færre.

12 norske er borte I Norge er det registrert 208 biearter. En tredjedel av disse er oppført som truet i Rødlista, ifølge artsdatabanken.

I tillegg er 12 av artene ikke observert de siste åra

KLØVERHUMLA: Kløverhumla (Bombus distinguendus) er en av seks humlearter som er rødlistet i Norge. Foto: Frode Ødegaard/NINA Vis mer

- Sannsynligvis er de borte fra Norge for godt, sier Steel ved SABIMA.

Han tror mange ikke er klar over hvor dramatisk humle- og/eller biedød kan ha å si for norsk og internasjonal matproduksjon.

- Opp mot 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av å bli pollinert av humler og andre villbier, sier han.

- Og 84 prosent av Europas avlinger er på en eller annen måte avhengig av insektpollinering. Bier og humler er de mest effektive på dette, men også sommerfugler er pollinerende insekter, fortsetter Steel.

Av Norges 208 biearter er 35 humler. Av disse er følgende seks på rødlista:

• Kløverhumle
• Slåttehumle
• Bakkehumle
• Lundgjøkhumle
• Kysthumle
• Gresshumle

BORTE FOR GODT: En tredjedel av Norges 208 biearter er oppført som truet i Rødlista. 12 av disse artene er ikke observert de siste åra - Sannsynligvis er de borte fra Norge for godt, sier Christian Steel ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA). Vis mer

Innen landbruket er pollinering på verdensbasis beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner, ifølge en rapport fra 2009.

Mye humler = stor avling Og nettopp det at størrelsen på avlinga avhenger av hvor mange humler som surrer rundt i åkeren i løpet av en sommer, har kløverbonden Per Oskar Ørmen (60) erfaring med.

- Er det lite humler blir avlinga liten. Er det mange humler blir avlinga stor, sier Ørmen til Dagbladet.

Han har drevet kløverproduksjon på sin gård i Råde i Østfold de siste sju åra, og sier det har overrasket ham hvor stor betydning de små innsektene faktisk har å si for resultatene.

- Det er humlene som gjør susen. Avlinga er helt avhengig av dem, og om de forsvinner kan ikke jeg drive med kløverproduksjon mer, sier han.

Han tror det er ulike årsaker til at han har opplevd noen år med mye humler og andre år med få, og at været trolig har en del å si.

- At flere arter er i ferd med å bli borte fra oss, er bekymringsfullt, sier han.

- Halvparten vil dø ut Det norske klimaet er godt tilpasset humler, ifølge humleekspert og seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

HUMLEEKSPERT: Seniorforsker Frode Ødegaard har skrevet bok om humler i Norge. Han forteller at en fersk EU-rapport tegner et dystert bilde av framtida til Europas humler. Foto: Agne Ødegaard Vis mer

- På verdensbasis finnes det i overkant av 250 humlearter. Hele 35 av disse er påvist i Norge, og vi forventer at flere arter vil innta landet de kommende åra, sier Ødegaard som er førsteforfatter av boka «Humler i Norge», som lanseres om to uker.

- Dette er et paradoks, for man frykter at halvparten av alle humlene i Europa vil forsvinne de neste hundre åra, fortsetter han.

Scenariet han refererer til, har han fra en fersk klimarapport fra EU, som han selv har vært med på, der det er listet opp seks ulike framtidsutsikter for humlene i Europa.

- De verste utfallene her er altså at halvparten av humlene vil dø ut. Det at hver fjerde europeiske humle nå er rødlistet, er nok bare en forsmak på de scenariene som vi ser i denne klimarapporten, sier Ødegaard.

- Hva er konsekvensene om humlene forsvinner?

- Det vil ha alvorlige konsekvenser for matproduksjon og pollinering av planter. Nesten alt vi spiser blir pollinert av innsekter - og da i all hovedsak av humler. Uten dem vil vi få et langt fattigere kosthold.

Derfor forsvinner de Det er en rekke påvirkningsfaktorer som kan virke negativt på humlene, ifølge Ødegaard.

RØDLISTA: Bakkehumle (Bombus humilis) er en av seks norske humlearter som er rødlista. Foto: © Ove Bergersen / NN / Samfoto Vis mer

- Det viktigste er arealforandringer, som ødelegger både humlenes boplass og tilgangen til mat. Vi får stadig færre blomsterenger - som i all hovedsak er der biene og humlene finner maten sin, og lager reirgangene og bolene sine, sier han.

- I det siste har forskning også vist at enkelte typer sprøytemidler virker negativt på humlebestanden. De kan gjøre bestandene svakere, noe som igjen gjør de mer utsatt for ulike sykdommer.

- I tillegg kan klimaendringer og det at temperaturene stiger virke negativt på humlene, sier Ødegaard.

Bondens triks Han forteller at det er små grep den enkelte kan ta for å gjøre livet til humlene litt lysere.

- Man kan for eksempel plante bievennlige planter i hagen, sette ut biehoteller eller humlekasser, og sette av en liten flekk av plenen til en blomstereng. Man kan dessuten unngå å bruke sprøytemidler, sier han.

Kløverbonden Per Oskar Ørmen fra Råde forteller Dagbladet at han bruker alle disse triksene.

Han planter honningurt langs kløveråkeren og han bruker ingen sprøytemidler i sin kløverproduksjon.

PASSER PÅ: Bonden Per Oskar Ørmen forteller Dagbladet at han følger godt med på humlene i kløveråkeren. Han planter honningurt langs åkerkanten og han bruker ingen sprøytemidler i sin produksjon - slik at humlene skal trives best mulig der. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

- Jeg har dessuten vurdert å sette ut ei humlekasse ved åkeren, sier han.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan biene finner raskeste vei mellom blomstene helt intuitivt. En oppgave superdatamaskiner bruker flere dager på å løse.

VIKTIG FOR KLØVERÅKEREN: Humlene sørger for pollinering i naturen. Her tar en Melanistisk Hagehumle ( Bombus hortorum) seg til rette i en rødkløver. Foto: © Ove Bergersen / NN / Samfoto Vis mer