STYRTET: Restene av flyet som styrtet med FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld. Flyet styrtet 18 september 1961. Foto: UPI / NTB scanpix
STYRTET: Restene av flyet som styrtet med FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld. Flyet styrtet 18 september 1961. Foto: UPI / NTB scanpixVis mer

Ny rapport kaster nytt lys over 56 år gammel dødsgåte: Hevder FN-sjef Dag Hammarskjölds fly kan ha blitt angrepet

- Det virker sannsynlig at et ytre angrep forårsaket flykrasjet.

(Dagbladet): Det er gått over 56 år siden FNs svenske generalsekretær Dag Hammarskjöld døde i et flykrasj i Nord-Rhodesia, landet som i dag heter Zambia.

Den offisielle granskningen av flyulykken konkluderte med at flyet Hammarskjöld satt i kom inn for landing i for lav høyde og krasjet i et flammehav.

Men både på flyskroget og på flere av passasjerene ble det funnet skuddskader. Dette ble forklart med at Hammarskjöld hadde med seg livvakter og at deres ammunisjon hadde eksplodert i flammene.

Ny rapport: - Sannsynlig med angrep

Men en ny FN-rapport har konkludert med at det er «sannsynlig» at flyet ble angrepet.

«Basert på totaliteten av den informasjonen vi nå har, virker det sannsynlig at et ytre angrep eller trussel har forårsaket flykrasjet», heter det i en oppsummering nyhetsbyrået AFP har sett.

Funnene ble presentert for FNs nåværende generalsekretær António Guterres i august.

DØDE: Dag Hammarskjöld døde i flyulykken i 1961. Her er han avbildet under et norgesbesøk. Foto: Sv. Børretzen Aktuell / NTB Scanpix
DØDE: Dag Hammarskjöld døde i flyulykken i 1961. Her er han avbildet under et norgesbesøk. Foto: Sv. Børretzen Aktuell / NTB Scanpix Vis mer

Ifølge oppsummeringen kan flyet, som var registrert som SE-BDY, ha blitt styrtet som følge angrepet, eller ved at det førte til at pilotene ble distrahert.

Tanzanias høyesterettsjustitiarius Mohamed Chande Othman, som ble utnevnt til å lede etterforskningen av FNs generalsekretær António Guterres, peker på de «store deler av bevisene fra øyenvitner som observerte mer enn et fly i lufta, at det andre flyet kan ha vært et jagerfly, at SE-BDY brant før det krasjet og/eller at SE-BDY ble beskutt eller på andre måter angrepet av et annet fly».

Disse bevisene kan man ikke se bort fra, mener Othman.

Ifølge The New York Times omtaler generalsekretær Guterres funnene som «utilstrekkelige til å komme til en konklusjon om årsaken eller årsakene til krasjet».

Døde i krasjet

Det har i årenes løp vært talløse teorier om hva som egentlig skjedde da flyet smalt i bakken. Blant teoriene har vært at det skal ha vært en bombe om bord på flyet eller at flyet ble skutt ned av kongolesiske styrker.

Det som imidlertid er nesten helt sikkert, ifølge Othman, er at Hammarskjöld og hans følge ikke ble drept etter at flyet traff bakken, men at de døde av skadene de pådro seg.

Det siste er faktisk et vesentlig poeng, ettersom enkelte ikke har festet lit til forklaringen om at skuddskadene på Hammarskjöld og de andre passasjerene kom som følge av ammunisjon som eksploderte.

I 2011 snakket Dagbladet med den norsksvenske historikeren Bodil Katarina Nævdal, som ikke trodde på den forklaringen.

Hun overleverte samme år nye opplysninger til den svenske ambassaden i Oslo, som hun mente ville kaste nytt lys over saken. Materialet skal blant annet ha inneholdt et politiavhør der en britisk tidligere leiesoldat forklarte seg til norsk politi om hva han opplevde i Kongo på begynnelsen av 60-tallet.

Leiesoldatens forklaring baserer seg på et møte han hadde med en sørafrikaner i Kongo. En kveld med mye alkohol skal sørafrikaneren ha fortalt at han sammen med en gruppe andre leiesoldater var ved flyplassen og ventet på flyet med Hammarskjöld.

Etter at flyet krasjet skal de ha tatt seg fram til flyvraket og skutt de overlevende.

Avviser teori

En av dem som så liket av Hammarskjöld var den norske etterretningsoffiseren Bjørn Egge som jobbet for FN. Han ble umiddelbart etter ulykken sendt til åstedet for å sikre seg den svenske toppdiplomatens dokumentmappe.

Egge har i flere intervjuer forklart at Hammarskjölds lik hadde et stort rundt sår i panna.

Det ble tatt et bilde av den døde generalsekretæren som ble lagt ved den offisielle obduksjonsrapporten, men på dette bildet var såret i panna borte.

Kripos i Norge gransket dette bildet i 2000 og konkluderte med at fotografiet er retusjert.

Denne teorien ble avvist av FN i 2013. Deres granskere fastslo da at obduksjonsrapporten og røntgenbilder av skadene ikke gir noen støtte til kulehull-påstandene, skrev ABC Nyheter.

Og heller ikke Othman mener det er sannsynlig at de ble skutt etter flykrasjet, men at de døde av skadene de pådro seg.

Når det gjelder Hammarskjöld var han en mann som hadde mange fiender. Amerikanerne mente han var naiv i forhold til Sovjetunionens interesser i Afrika. Belgierne mente han truet deres næringsinteresser og leiesoldatene, som det krydde av i Afrika på den tiden, mente han truet deres lukrative business.