FORTSATT KULL I OLJEFONDET: En ny rapport skriver Greenpeace at Oljefondet fortsatt har 77 milliarder investert i kullselskaper. Nå ber de Stortinget sørge for at flere av selskapene kastes ut. Bildet er ment som illustrasjon, og er fra en kullgruve i Wyoming i USA. Oljefondet investerer ikke i selskapet som driver denne gruven. Foto: Kristina Barker / File Photo / Reuters / NTB Scanpix
FORTSATT KULL I OLJEFONDET: En ny rapport skriver Greenpeace at Oljefondet fortsatt har 77 milliarder investert i kullselskaper. Nå ber de Stortinget sørge for at flere av selskapene kastes ut. Bildet er ment som illustrasjon, og er fra en kullgruve i Wyoming i USA. Oljefondet investerer ikke i selskapet som driver denne gruven. Foto: Kristina Barker / File Photo / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Ny rapport: Oljefondet har fortsatt 77 milliarder i kull

Greenpeace ber Stortinget tette «smutthull» og kaste ut flere selskaper.

(Dagbladet): For tre år siden jublet miljøbevegelsen da et samlet Storting vedtok at Oljefondet skulle selge seg ut av kullselskaper.

Vedtaket ble beskrevet som «en milepæl», og skapte overskrifter over hele verden. Siden da har Oljefondet solgt seg ut av 69 selskaper som bryter med fondets «kullkriterium».

Hos Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, har jubelen stilnet tre år etter det han omtalte som «en dag for historiebøkene».

- De aller fleste nordmenn tror nå at Oljefondet ikke har investeringer i kull eller kullkraftsektoren i det hele tatt. Det er et stykke fra sannheten, sier han.

NULL KULL: Truls Gulowsen i Greenpeace vil endre reglene slik at Oljefondet kan eksludere enda flere selskaper som er involvert i kull-industrien. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
NULL KULL: Truls Gulowsen i Greenpeace vil endre reglene slik at Oljefondet kan eksludere enda flere selskaper som er involvert i kull-industrien. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- 77 milliarder

Greenpeace har sammen med den tyske organisasjonen Urgewald gjort en gjennomgang av Oljefondets investeringer i selskaper som driver med kullproduksjon og kullkraft, samt selskaper i leverandørindustrien.

«Dette er selskaper som satser videre på en type kraft verdens klima ikke tåler» Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge

Under gjennomgangen fant de kull-investeringer for 77 milliarder kroner.

- Dette er selskaper som satser videre på en type kraft verdens klima ikke tåler, sier Gulowsen.

- Mange investeringsfond fulgte etter da Oljefondet begynte å selge seg ut av kull, og flere av dem har nå innført enda strengere regler.

- Upresist verktøy

Årsaken til at Oljefondet fortsatt er investert i selskaper som driver med kull, er utformingen av kullkriteriet.

Det sier at Oljefondet ikke skal ha investeringer i selskaper som får mer enn 30 prosent av inntektene fra kull, som baserer mer enn 30 prosent av virksomheten på kull, eller som har en kraftproduksjon der kull står for mer enn 30 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gulowsen mener vi nå har fått se hvordan regelverket fungerer, og at det er på tide å stramme inn.

- Utformingen av kullkriteriet slik det er i dag, dekker ikke intensjonen Stortinget hadde da de vedtok å selge oss ut av kull. Det er et bra verktøy, men det er upresist, sier han.

Ber Stortinget ta grep

Under fredagens høring i Stortinget om årsmeldingen for forvaltningen av Oljefondet, kommer Gulowsen og Greenpeace til å foreslå at kullkriteriet strammes inn, slik at flere selskaper kan ekskluderes.

De ønsker blant annet å legge til et punkt som gjør at Oljefondet kan ekskludere selskaper som planlegger å bygge nye store kullkraftverk.

- Da vedtaket om å selge oss ut av kullselskaper ble gjort, var det ingen som tenkte på at selskaper som ligger innenfor grensa fondet har fått, kunne planlegge nye store kullkraftverk. Det er et smutthull i regelverket som Stortinget nå bør tette, sier Gulowsen.

Vil kaste ut giganter

I tillegg ønsker Greenpeace å innføre et absolutt tak for hvor mye kullutvinning og kullkraftproduksjon selskaper Oljefondet investerer i kan ha.

Gulowsen sier det vil sikre at fondet utelukker store selskaper, som til tross for at kull-andelen er lavere enn 30 prosent, bidrar med enorme utslipp fra kullutvinning og kullkraftproduksjon.

Ifølge Greenpeace vil taket de foreslår utelukke sju selskaper, der Oljefondet i dag har investert totalt 48,9 milliarder kroner.

Et av disse er den sveitsiske multinasjonale råvaregiganten Glencore, som ifølge Wall Street Journal nylig investerte 1,7 milliarder dollar i to australske kullgruver.

Et annet selskap som vil kunne bli kastet ut av «et absolutt tak», er australske BHP - i 2017 rangert som verdens største gruveselskap.

- Vi har sett at Oljefondet har økt investeringene i de selskapene de siste åra, og det bare forsterker behovet for et regelverk som utelukker de største aktørene. Flere av dem har større utslipp enn nasjonen Norge, sier Gulowsen.

Høyre: - For tidlig

Mudassar Kapur, stortingsrepresentant i finanskomiteen for Høyre, sier til Dagbladet at det er for tidlig å ta stilling til om regelverket for investeringer i kullselskaper bør strammes inn.

- Vi bør først få på bordet den fullstendige og reelle effekten av vedtaket som ble gjort i 2015, sier han.

- Før vi har den endelige oversikten, ser jeg ikke noen grunn til å gå inn for et forslag om å stramme ytterligere inn.

- Bør være åpenlyst

FREMMER FORSLAG: Kari Elisabeth Kaski i SV sier de kommer til å fremme forslag om innstramminger i kullkriteriet. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
FREMMER FORSLAG: Kari Elisabeth Kaski i SV sier de kommer til å fremme forslag om innstramminger i kullkriteriet. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV, er derimot enig med Gulowsen og Greenpeace.

- Det bør være åpenlyst også for de andre partiene at vi er nødt til å gjøre innstramminger, og vi kommer til å fremme forslag om det, sier hun.

- Vi må helt klart forhindre at Oljefondet er investert i selskaper som bygger nye kullkraftverk. Det er ikke forenlig med klimamålene som må ligge til grunn.

Utfordringen, sier hun, er å finne gode formuleringer og grenseoppganger for fondets investeringer.

- Men intensjonen fra Stortinget da det ble vedtatt at vi skulle selge oss ut av kull, har vist seg å ikke bli oppnådd med dagens formulering. Det er fortsatt for mye kull, sier Kaski.

Ingen planer om endringer

Marianne Groth, statssekretær i Finansdepartementet, skriver i en epost til Dagbladet at departementet ikke har planer om å gjøre endringer.

Hun viser til at 69 selskaper er utelukket, og 13 er satt til observasjon på grunnlag av kullkriteriet.

«Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet gjør jevnlig rede for arbeidet og erfaringene med observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet, men vi har ikke planer om å endre utformingen av kriteriet.»