MER SNUS: Stadig flere snuser i Norge. Foto: Melisa Fajkovic / Dagbladet
MER SNUS: Stadig flere snuser i Norge. Foto: Melisa Fajkovic / DagbladetVis mer

Ny rapport: Snusbruk øker risikoen for infertilitet, kreft og fedme

I løpet av fem år er snusbruken i Norge tredoblet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av fem år er snusbruken i Norge tredoblet. Størst er forbruket blant menn i alderen 16 til 24 år, og helsemyndighetene kaller utviklingen en epidemi.

Rapporten «Helserisiko ved bruk av snus» publiseres onsdag av Folkehelseinstituttet (FHI) på bestilling fra Helse — og omsorgsdepartementet. Her kommer det fram at snus blant annet øker risikoen for infertilitet, kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen, samt risikoen for diabetes 2 og fedme. Ved snusbruk i svangerskapet øker risikoen for redusert fødselsvekt, tidlig fødsel og dødfødsel.

- Her dokumenteres det bedre enn tidligere hvor helseskadelig og avhengighetsskapende snus er, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til NTB.

Det er særlig snusbruken i de yngste aldersgruppene og blant gravide som bekymrer. I aldersgruppen 16 til 24 år oppga i fjor 33 prosent menn og 23 prosent kvinner at de snuser daglig eller av og til.

Epidemi Fra 2009 til 2013 ble importen av snus til Norge tredoblet, en bruksøkning som bekreftes av studier rundt folks vaner. Bruken blant unge er femdoblet i løpet av de siste 10-14 årene, noe FHI karakteriserer som en epidemi.

- Snusing er blitt ufarliggjort ved at det er blitt sammenlignet med røyking. Nå ser vi imidlertid at det ikke er slik at unge har røykt først. De begynner med snus, trolig uten å vite hvor skadelig og avhengighetsskapende det er, sier Høie.

Kreftforeningen har tidligere gått hardt ut mot at snusing i enkelte miljøer kan framstå som trendy.

- Hva syns helseministeren om at rollemodeller som idrettsstjerner stiller til intervju etter kamp med snus under leppa?

- Jeg tror vi i framtiden vil le like oppgitt av disse bildene som vi nå gjør av bilder av idrettsutøvere som røykte sigaretter etter konkurranser for noen generasjoner siden, sier Høie.

Vil ha debatt FHI-direktør Camilla Stoltenberg deler Høies bekymring og mener det viktigste tiltaket nå er økt oppmerksomhet:

- I dag har vi egentlig ikke en reell debatt om helserisikoen ved snusing, men får vi i gang en diskusjon, vil kravet om bedre dokumentasjon komme, og vi vil få mer kunnskap. Vi vet en del om bruk og risiko nå, og i rapporten har vi oppdatert denne kunnskapen.

Stoltenberg påpeker at det har vært lettere å få dokumentasjon av risiko ved røyking, fordi det er et internasjonalt fenomen. Snusing er det stort sett bare Norge og Sverige som driver med.

Snusfornuft I sommer ble det innført forbud mot bruk av all tobakk for elever på skolers område og utenfor, for eksempel på skoleveien. Da forslaget gikk gjennom på Stortinget, ville Høies parti Høyre at forbudet kun skulle gjelde røyk og ikke snus. Han ønsker ikke å kommentere om han har endret syn på saken nå:

- Vi forholder oss til at et flertall på Stortinget ønsket dette.

- Årstall en avsporing Høie vil heller ikke komme med mer konkrete tiltak mot snusing enn å dokumentere og informere.

- Hva med å gjeninnføre advarsler på snusboksene?

- Vi vil vurdere ulike tiltak i forbindelse med folkehelsemeldingen til våren, men det er for tidlig å si om advarsel på snusboksen blir et av dem.

- Hva med Kreftforeningens forslag om å sette et årstall for når Norge skal være tobakksfritt og lage en plan for å komme dit?

- En debatt om et årstall vil være en avsporing. Vi vil ha gode tiltak, i første omgang informasjon om skadevirkningene, for å imøtegå tobakksindustriens nøye planlagte og kyniske kampanje for å få ungdom til å begynne å snuse, sier Høie.

(NTB)