SETTER PRIS PÅ UTFASING AV OLJE:  En ny rapport har beregnet hva det vil koste for Norge om vi bevisst skulle gå inn for å avvikle oljeindustrien. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
SETTER PRIS PÅ UTFASING AV OLJE:  En ny rapport har beregnet hva det vil koste for Norge om vi bevisst skulle gå inn for å avvikle oljeindustrien. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpixVis mer

Ny rapport: Stans i oljeleting koster 100 milliarder

Fagforeningsleder Jan Olav Andersen mener massearbeidsledighet og sosial nød ikke er det eneste alternativet hvis Norge bestemmer seg for å fase ut oljen. 

(Dagbladet): Det blir oljestrid i LO-familien som denne uka er samlet til kongress.

Nå har flere av fagforbundene som ønsker å verne Lofoten, Vesterålen og Senja sammen med en allianse som kaller seg Broen til framtiden, engasjert økonomene i Samfunnsøkonomisk analyse for å beregne hva det vil koste å trappe ned norsk utvinning av olje og gass.

Ikke overraskende vil det få store konsekvenser for arbeidsmarkedet:

Om Norge skulle stanset all leteaktivitet og heller ikke åpnet for noen nye oljefelt, ville sysselsettingen ligget i gjennomsnitt ligget 63 000 personer under referansebanen per år.

Med en litt mindre radikal endring, der en stanser all leteaktivitet, men utvinner alle oljeforekomster som allerede er funnet, vil sysselsettingen ligge under med i gjennomsnitt 36 000 personer per år.

Mulig å motvirke

Samfunnsøkonomisk Analyse mener derimot at det er mulig å motvirke sysselsettingfallet fullstendig ved å øke offentlige investeringer og konsum.

Den frigjorte arbeidskraften kan brukes til å fylle klimajobber. Med de riktige tiltakene kan Norge både redusere egne utslipp av CO2 og samtidig skape nye framtidsrettede arbeidsplasser.

Prisen vil i gjennomsnitt være 97 milliarder kroner årlig dersom Norge ikke åpnet noen nye oljefelt og 59 milliarder om en utvinner de eksisterende feltene, men stopper all leteaktivitet.

- Her tenker en seg at det offentlige tar på seg alle kostnadene. Det er selvsagt ganske store investeringer, men likevel klart mulig, sier daglig leder i Samfunnsøkonimisk analyse, Rolf Røtnes.

Worst case-scenario

I beregningene legger de Oljedirektoratets estimater for uoppdagede og oppdagede oljeressurser til grunn. Siden det er stor usikkerhet knyttet til om en virkelig vil oppdage de uoppdagede ressursene en antar å ha og om de vil være lønnsomme å utvinne i framtida, understreker han at deres beregninger er worst case-scenarier.

- En kan spekulere i om den omstillingen vi forserer er mer nær forestående enn det refaransebanen vår skal tilsi, at det er så mye usikkerhet at vi ikke kan regne med de oljeinntektene. Det kan ikke vi ta stilling til, vi har bare lagt til grunn det offentlige myndigheter, sier han.

I tillegg til kostnaden for å unngå ledighetsfall, kommer det også et inntektstap fra oljeksporten som en sier nei til ved å fase ut olja. Dette er beregnet til 163 milliarder årlig.

-Dette er ikke et nettotap. Noe av dette blir erstattet gjennom tilpasninger i økonomien. Men at det har et inntektstap kommer en ikke bort fra. Det må ses opp mot klimaeffekten, sier økonomen.

- Viser at vi har valg

- Det viktigste med denne rapporten er at den illustrer at vi har noen valg. Det er ikke slik at det eneste alternativet ved utfasing av olje er massearbeidsledighet og sosial nød, slik man noen ganger kan få inntrykk av, mener Jan Olav Andersen i El og It forbundet.

Han innrømmer at det er en kostnad, men minner om at Norge har vært gjennom store omstillinger tidligere.

- En omstiller seg jo også til noe som gir inntekter. Også da vi omstilte oss til oljenæringen var det store investeringer, som vi fikk igjen. Det koster noe i øyeblikket, men kan gi inntekter i framtida, mener han.

For å sette det i perspektiv kommer forbundet med følgende sammenlikning Rapporten opererer med et makstall på 97 mill for å erstatte jobbene som forsvinner. Det er mindre enn det rettighetshaverne på norsk sokkel investerer i rørtransport og utvinning av olje og gass i 2017. De anslår nemlig 149,4 milliarder.

- Mitt utgangspunkt er at vi må omstille oss, da er det mer fornuftig å gjøre det planmessig i stedet for å gi full gass til du må bråbremse. Så er det et politisk spørsmål om tempo. Jeg tror det vil være lurt for Norge å heller satse på å vinne kappløpet om den grønne økonomien, framfor å være de som utvinner den aller siste olja, sier Andersen, som mener Norge har et stort klimansvar.

- VI har tjent oss styrtrike på olje. Vi har et stort ansvar for å bidra til å nå de klimamålene som er satt, sier han.