Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ny reform i skolen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utdanningsminister Kristin Clemet har varslet at hun vil utrede å gå tilbake til niårig obligatorisk skole, og dermed reversere en reform som ble satt ut i livet for fire år siden. Om dette er å si at Kristin Clemet åpenbart har mye hun ønsker å gjøre, og store vyer for forbedringer i den norske skolen. Men hun bør kanskje ta seg tid til å tenke seg om litt før hun igjen setter i gang store strukturelle reformer.
  • Det var politisk uenighet om seksårsreformen som førte til at skoleløpet fikk ett ekstra år. Men det var flertall for det i Stortinget, og ett av de partiene som nå sitter i regjeringen, Kristelig Folkeparti, støttet forslaget om tiårig skole, selv om partiet i utgangspunktet var imot seksårsreformen. Det blir litt vel drøyt om Kristelig Folkeparti nå snur og er mot noe de støttet for fem år siden.
  • Så blir det naturligvis også et spørsmål om hvordan en slik reform skal gjennomføres. Hvis det skal kuttes foran, det vil si at seksåringene ikke skal gå på skolen, men i barnehager, betyr det at det blir dyrere for foreldrene, og at det sannsynligvis ikke er barnehageplass for et helt årskull. Småbarnsforeldre skal altså i så fall betale Høyres reform. Hvis det skal kompenseres over statsbudsjettet, blir det ikke stort igjen til skolen.
  • Hvis det skal kuttes i andre enden, vil mange svært unge mennesker melde seg på arbeidsmarkedet uten de ferdigheter som arbeidsmarkedet krever. Det er godt mulig skolen skaper mange skoletrøtte elever. Men skyldes det egentlig antallet år på skolen? Og: Er det så sikkert at skoletrøttheten slår til i siste år på skolen? Det har vist seg at det er stor mangel på lærlingplasser i næringslivet. Er det noen grunn til å tro at det blir flere lærlingplasser om elevene blir ett år yngre?
  • Det er mye som tyder på at det er for lite disiplin og for dårlig kunnskapsformidling i skolen. I går kunne Dagbladet melde at en femdel av dagens 14-åringer er funksjonelle analfabeter. Det tyder på at lærerne bør få bedre utdannelse og underlegges mer kontroll. De dårligste må ut av jobben. Men store strukturelle endringer nå igjen er nok det siste skolen trenger for å bli bedre.
Hele Norges coronakart