BRA FOR MARITIM NÆRING: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
BRA FOR MARITIM NÆRING: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Norsk skipsflåte:

Ny rekord for skip som seiler under norsk flagg

Ved utgangen av denne måneden var det registrert 600 skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det er det høyeste antall siden 2008.

Fram til 2015 var skipsregisteret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip i NIS–et register som ble opprettet i 1987 for å sikre et konkurransedyktig alternativ for norske utenriksrederier.

I 2016 myket regjeringen opp regelverket for registrering i NIS, og nå konstaterer sjøfartsdirektør Olav Akselsen at 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden januar 2016 kan knyttes direkte til disse endringene.

- Dette er en veldig gledelig nyhet for hele den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i internasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier Akselsen.

Også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er fornøyd med utviklingen og understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen.

Bruttotonnasjen i den NIS-registrerte flåten er nå på over 15 millioner, en økning på 14,3 prosent siden 2014.

Endringer

Endringene som regjeringen innførte i 2016 innebar blant annet en oppmykning av fartsområdebegrensingene.

I motsetning til skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR) kunne nemlig ikke NIS-registrerte skip føre last eller passasjerer mellom norske havner. Etableringen av NIS førte også til at norske skip som ble driftet fra Norge av norske rederier kunne ansatte utenlandsk mannskap som kunnet lønnes på hjemlandets lønnsvilkår og ikke etter norske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Endringen i 2016 innebar at NIS-skip nå kan frakte gods mellom norske havner som del av en europeisk rute, og NIS-registrerte konstruksjonsskip kan operere på norsk sokkel.

Regjeringen la også inn en styrking av tilskuddsordningen for at rederiene kunne ansette flere norske sjøfolk på NIS-registrerte skip.

Fornøyd

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg er veldig fornøyd med utviklingen.

- Dette er gledelige nyheter og viser at en aktiv maritim politikk virker. Regjeringens maritime strategi iverksatte flere viktige grep for å stryke det norske flagget. Nå ser vi resultatet, sier han til NTB.

Han peker på at et stort antall skip under nasjonalt flagg er en viktig forutsetning for at Norge fortsatt skal være en ledende internasjonal skipsfartsnasjon og påvirke global skipsfart.

- Dette blir særlig viktig de neste årene i arbeidet med teknologiutvikling, strengere klimakrav og en bærekraftig utvikling av maritim næring, understreker Solberg.

Skeptisk

Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, er mer skeptisk på hva dette betyr for norske sjømenn selv med en økt tilskuddsordning.

- Det kunne vært interessant å få en oversikt over utviklingen når det gjelder antall norske sjøfolk på disse skipene. Jeg er bekymret for at den er negativ, sier Hansen til NTB.

Han peker på at mange skip kan ha blitt flyttet over fra NOR-registret til NIS og at konsekvensen er at norske sjøfolk er blitt erstattet av utenlandske. Han frykter også at flere skip som tidligere har blitt registrert under bekvemmelighetsflagg nå er flyttet over til NIS slik at det ikke påvirker antall norske skip.

(NTB)