TRUET:  Haren er nå for første gang kommet med på rødlista. Haren blir hvit om vinteren, noe som gir god kamuflasje. Men når snøen uteblir, blir den hvite haren lett synlig og sjansen for å bli tatt øke, ifølge WWF. Foto: Scanpix.
TRUET: Haren er nå for første gang kommet med på rødlista. Haren blir hvit om vinteren, noe som gir god kamuflasje. Men når snøen uteblir, blir den hvite haren lett synlig og sjansen for å bli tatt øke, ifølge WWF. Foto: Scanpix.Vis mer

Ny rødliste lanseres i dag: - Hver femte art i fare for å bli utryddet

- Utdøingsfarten er kanskje 1000 ganger raskere enn vanlige tempo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er fem år siden forrige rødliste ble lansert i Norge, og den nye lista som ble lagt fram i dag bekymrer ekspertene.

Av de 20 915 artene som nå er vurdert, står 4438 arter på Norsk rødliste for arter 2015, ifølge Artsdatabanken. Av disse er 2355 arter vurdert å være truet.

- Cirka hver femte art står i større eller mindre fare for å bli utryddet, sier generalsekretær Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

Levestedene forsvinner Han forteller at man kjenner til at det siden 1800 har dødd ut 114 arter fra norsk natur. Ytterligere 30 arter antas å være utdødd, men det er det foreløpig ikke endelig konkludert med. 

- Normalt skal det på verdensbasis gå 600 år mellom hver gang for eksempel et pattedyr dør ut. Den utdøingsfarten vi ser nå er kanskje 1000 ganger raskere enn vanlige tempo, sier Steel.

Hovedårsaken til denne utviklingen er at «vi mennesker breier oss ut for mye», mener Steel.

BEKYMRET: Generalsekretær Christian Steel i samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).
BEKYMRET: Generalsekretær Christian Steel i samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA). Vis mer

- Vi bygger boliger, veier og industri. Vi hogger skogen, intensiverer landbruket og lar beitemarker gro igjen. Da blir det ikke plass igjen til artene, fortsetter Steel.

- Levstedene deres forsvinner, sier han.

Klimaendringer Forurensing og/eller klimaendringer har foreløpig hatt ganske liten betydning for artsbestanden i norsk natur, mener Steel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men om temperaturene stiger bare to til tre grader, vil det ha konsekvenser, sier han.

Noen steder ser man imidlertid allerede at varmere klima har negativ effekt for enkelte arter.

RØDLISTET: Dronning av Kløverhumle, Bombus distinguendus. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto
RØDLISTET: Dronning av Kløverhumle, Bombus distinguendus. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto Vis mer

- Mange fjellfugler gjør det dårlig, blant annet begge rypeartene, sier Steel.

Ny på lista Det er særlig arter som er avhengig av is som trues av klimaendringer, ifølge WWF. En av disse er hvalrossen.

- Hvalrossen trenger isen, og er tilpasset et kaldt liv i Arktis. Sammen med isbjørn og flere selarter er hvalrossen blant isavhengige arter som sliter på grunn av klimaendringer, sier WWFs naturmangfoldrådgiver Sverre Lundemo.

I tillegg til rype, er også hare nå for første gang kommet med på rødlista. Haren blir hvit om vinteren, noe som gir god kamuflasje. Men når snøen uteblir, blir den hvite haren lett synlig og sjansen for å bli tatt øker, skriver WWF.

- Klimaendringene gjør at vi må ta ekstra hensyn i forvaltning av rype og hare. Flere steder er det allerede innført begrensninger på jakt sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Ingen naturlige fiender Innføring av fremmede arter truer også norske arter, ifølge Steel i Sabima.

TRENGER HUMLA: Bonden Per Oskar Ørmen har drevet med kløverproduksjon på gården sin i råde i østfold de siste sju åra. Han forteller at størrelsen på avlinga er avhengig av hvor mange humler som har pollinert kløveret i løpet av sommeren. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
TRENGER HUMLA: Bonden Per Oskar Ørmen har drevet med kløverproduksjon på gården sin i råde i østfold de siste sju åra. Han forteller at størrelsen på avlinga er avhengig av hvor mange humler som har pollinert kløveret i løpet av sommeren. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

- Brunskogsneglen er et eksempel på en slik art. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, og har ingen naturlige fiender her. Den tar over økosystemene fullstendig, sier han.

Det samme gjelder harlekinmarihøna.

- Denne introduserte marihøna spiser de norske marihønene, som holder kontroll på bladlus, sier Steel.

Pollinerende innsekter Blant andre artene som er truet er det mange representanter fra de såkalte pollinerende insektene. Dagbladet snakket tidligere i år med kløverbonden Per Oskar Ømren, som var bekymret for årets avling.

Kløverhumla er nemlig en av artene som står på lista.

EN TRUSSEL: Innføring av fremmede arter truer norske arter, ifølge Steel i Sabima.

- Brunskogsneglen er et eksempel på en slik art. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, og har ingen naturlige fiender her. Den tar over økosystemene fullstendig, sier Steel. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto
EN TRUSSEL: Innføring av fremmede arter truer norske arter, ifølge Steel i Sabima. - Brunskogsneglen er et eksempel på en slik art. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, og har ingen naturlige fiender her. Den tar over økosystemene fullstendig, sier Steel. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Vis mer

Steel forteller at man var redd kløverhumla skulle gå «sterkt truet» til «kritisk truet» på den nye lista, men humla har beholdt den nest verste plasseringen.

Uten humler og andre bier ville store deler av verden sett ganske annerledes ut. De utgjør nemlig viktige komponenter i økosystemer gjennom sin rolle som bestøvere eller pollinatorer, og sørger for bestøving av blant annet eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver og soyabønner.

Refser politikerne Steel i Sabima mener norske politikere må ta innover seg at noe må gjøres for at ikke enda flere arter skal dø ut i norsk natur.

- Når man vet så godt hva som kan skje, og hvilke skumle konsekvenser det kan ha for samfunnet, er det merkelig at landbruksminister Sylvi Listhaug fortsetter å intensivere landbruket, og at kommunalminister Jan Tore Sanner gjør det enklere å bygge ut. Det tas ikke nok grep, sier Steel.

- Det er behov for en langt strengere arealpolitikk, det må vernes mer skog og vi må ta bedre vare på kulturlandskapet, sier han.

 Noen steder ser man imidlertid allerede at varmere klima har negativ effekt for enkelte arter. - Mange fjellfugler gjør det dårlig, blant annet begge rypeartene, sier Steel i SABIMA.
Foto: Erlend Haarberg / NN / Samfoto
Noen steder ser man imidlertid allerede at varmere klima har negativ effekt for enkelte arter. - Mange fjellfugler gjør det dårlig, blant annet begge rypeartene, sier Steel i SABIMA. Foto: Erlend Haarberg / NN / Samfoto Vis mer

Arealendringer påvirker 2125, eller 90 prosent av de truete artene, ifølge Artsdatabanken:

• Tidligere eller nåværende arealendringer knyttet til kommersielt skogbruk antas å påvirke 975 truete arter negativt.

• Totalt er 335 truete arter antatt å være negativt påvirket av jordbruksaktivitet, særlig oppdyrking og drenering.

• Gjengroing på grunn av opphør av eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter