Ny runde for tomtefestere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går begynte Høyesterett å vurdere tre prinsipielle tomtefestesaker. Tomteeiere og festere, som leier tomta, står mot hverandre og dersom grunneierne får medhold i ankesakene må tomtefesteloven behandles på nytt i Stortinget. I 2004 støttet Arbeiderpartiet Høyres reviderte forslag til tomtefestelov som sikret flertall for en løsning som ivaretok både festeres og eieres interesser. Det har vært langvarig strid om endringene i tomtefesteloven, og en lovendring i 2002 ga grunneiere adgang til å justere festeavgiften betydelig. To år senere ble loven endret på nytt og festeren fikk en innløsningsrett, men også muligheten til å forlenge kontraktene på samme vilkår.

Det er om lag 350000 festetomter i Norge og ifølge NRK er ordningen så vanlig at 11 av 19 høyesterettsdommere er inhabile i saken. Når Høyesterett nå skal vurdere de tre tingrettsdommene vil retten samtid vurdere om lovendringene fra 2002 og 2004 er i strid med Grunnloven. I ytterste konsekvens må lovgiverne sette seg ned for å lage en ny lov på dette feltet. Det burde ikke være nødvendig.

Tomtefesterne har vært fornøyd med lovendringene som ble gjort. De ga muligheten til å innløse tomta etter 30 års festetid. I utgangpunktet kan festeren innløse tomta mot et vederlag på 30 ganger årlig festeavgift, men begge parter kan kreve at innløsningssummen skal settes til 40 prosent av markedsverdien av tomta. Målet har hele tida vært å finne et kompromiss som begge parter kan godta.

En av sakene dreier seg om et boligsameie på Øvre Ullern i Oslo hvor festerne vil forlenge kontrakten på samme vilkår. Tomteeieren er uenig og et av argumentene til advokaten er at sameiet består av velstående beboere. Tomtefesteloven angår folk i alle lønnsklasser. Derfor synes de politiske kompromissene så langt å være eneste farbar vei. Særlig fordi tomtefesteloven i praksis angår en million nordmenn.