Ny runde i Forsvaret

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er sunt å komme i regjering. Realitetssansen blir mer skjerpet på innsida av regjeringsbygningen enn i opposisjonstilværelsen på Løvebakken. Kanter blir rundere, profiler slipt ned. Landet må styres med en helhetlig politikk innenfor ansvarlige rammer. Så får det ikke hjelpe at løfter må brytes, planer utsettes og vedtak fravikes. Derfor er det også så viktig med skiftende regjeringer, slik at flere partier får smake maktens frukter, ikke minst de bitre.
  • Nok en gang ser vi hvordan dette systemet fungerer. Regjeringen Bondevik kan ikke følge opp planene for Forsvaret som flertallet på Stortinget vedtok i fjor vår, og som ble fulgt opp i Sem-erklæringen. Det blir rett og slett for dyrt. Derfor vil regjeringen kutte vel fem milliarder i forhold til planene de neste fire åra. Forsvaret må nøye seg med 29,5 milliarder i året, som er to milliarder over dagens budsjett. Det er ingen rasering av Forsvaret, slik noen nå hevder.
  • Regjeringspartiene er kommet ned på jorda, og ønskes velkommen dit av Arbeiderpartiet. Nå kan det være håp om et bredt forsvarspolitisk forlik mellom regjeringen og Arbeiderpartiet. Det må skje på bekostning av Fremskrittspartiet, som bare kan øse av oljemilliardene også til Forsvaret, uten tanke på konsekvensene på andre områder. En allianse med Arbeiderpartiet vil være en langt sikrere løsning både for regjeringen og Forsvaret.
  • Forsvarsplanen fra i fjor var for ambisiøs. Særlig ble det tatt for mye hensyn til distriktene og de gamle strukturene. Men Forsvaret må legges opp etter nasjonens samlede interesser og behov i ei tid med et annet trusselbilde enn før, og med langt større vekt på de internasjonale oppgavene. Det må være også denne regjeringens rettesnor. Så får det være Aftenpostens og VGs bekymring at Høyre må bite i seg mye av det partiet sa i fjorårets forsvarsdebatt. Også for Høyre er det sunt med voksenopplæring etter så mange års ansvarsfrihet i opposisjon.