Ny sjef, nye problemer

Indonesias president Abdurrahman Wahid er avsatt, og visepresident Megawati Sukarnoputri er valgt som hans etterfølger. Men det betyr ikke at Indonesias problemer er løst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET GIKK MED president Abdurrahman Wahid som med hans filippinske kollega Joseph Estrada for et halvt år siden. Forsøket på å klamre seg til makten ved hjelp av hær og politi lyktes ikke. Rottene forlater det synkende skip.

Megawatis parti, Indonesias kampparti, ble Indonesias største under valgene for to år siden. Likevel ble Wahid med bare ti prosent av representantene i parlamentet bak seg, valgt til president. Den gang så mange på den nesten blinde muslimske lederen som Indonesias håp. Dessverre var han ikke den demokraten mange ønsket seg. Under hans styre har den etniske volden i landet økt, samtidig som den økonomiske krisen har forverret seg. Korrupsjonsskandaler og vanstyre blir trolig hans politiske ettermæle.

Nå tar altså Megawati Sukarnoputri over. I navnet ligger det at hun er datter av Sukarno, Indonesias president på 50- og 60-tallet. Han var en populær og karismatisk leder, men ikke særlig demokratisk. Det er neppe datteren heller.

MEGAWATIS POPULARITET baserer seg på at hun er Sukarnos datter og ikke særlig mer. Som visepresident i to år har hun ikke markert seg på særlig annen måte enn å være i opposisjon til Wahid. Mange stiller seg spørsmålet om hun har den politiske erfaring som skal til for å styre verdens fjerde mest folkerike land.

Med 13000 øyer og dusinvis av etniske grupper er Indonesia ingen enhetlig stat. Det finnes både etniske og religiøse konflikter, men mange av dem har sitt utgangspunkt i spørsmålet om retten til velstand og naturressurser. Over en million mennesker er internt fordrevet etter blodige konflikter i Indonesia. Til stadighet meldes det om drepte i provinsene Aceh, Molukkene eller Kalimantan på Borneo. I Aceh slåss muslimske separatister mot regjeringsstyrker, på Molukkene har de samme regjeringsstyrkene ved flere anledninger støttet ekstreme muslimers kamp mot de kristne. Ekstreme muslimer brenner ned kirker, ekstreme kristne ødelegger moskeer. Folk går til angrep på hverandre med hakker og spader. Som i de fleste andre av verdens konfliktområder er det uskyldige som rammes - på begge sider.

EN AV DE STØRSTE UTFORDRINGENE Megawati står overfor er situasjonen i Aceh, der den muslimske GAM-geriljaen kjemper for uavhengighet. Provinsen er rik på naturressurser, og innbyggerne ønsker seg en større del av den økonomiske kaka. I forrige uke vedtok representanthuset i det indonesiske parlamentet en lov som gir mer selvstyre til Aceh-provinsen. 70 prosent av inntektene fra olje- og gassutvinningen skal gå til provinsen sjøl, mens 30 prosent skal tilfalle sentralmyndighetene i hovedstaden Jakarta.

Problemet er bare at Megawati er en ultranasjonalist med lite sans for regionalt selvstyre. Både Aceh-innbyggere og andre med selvstyredrømmer er redde for en tilstramning under den nye presidenten. Også fredsprisvinner José Ramos-Horta fra Øst-Timor frykter det nye Megawati-regimet. I et intervju nylig fortalte han at Megawati ble rasende da Øst-Timor ble uavhengig.

Den avsatte president Wahid satset på støtte fra de militære, men fikk det ikke. Når den langt svakere Megawati nå overtar, er det all grunn til å tro at generalene, som tradisjonelt har stått meget sterkt i Indonesia, vil bestemme ganske så mye over styre og stell. Noen sterk president er det derfor ikke grunn til å tro at Megawati blir - i hvert fall ikke i første omgang. Mye vil avhenge av om hun får skikk på Indonesias økonomi, men i øyeblikket er det vanskelig å se at hun har resepten for en mirakelkur.

FOR DEN AVSATTE president Wahid må det også være en skuffelse at hans egen muslimske støttegruppe, «Sannhetens forsvarere», ikke klarte å forhindre hans avgang. Tusenvis av unge muslimske menn på Øst-Java har de siste månedene drevet kamptrening for å forsvare sin president. De har lovet å gå til hellig krig om Wahid ble stilt for riksrett, og har erklært seg klare til å gjennomføre selvmordsaksjoner i Allahs navn.

Riksrett kan det fremdeles bli, og Megawati er ingen tilhenger av muslimsk fundamentalisme. Derfor er det slett ikke sikkert at Sannhetens forsvarere har sagt sitt siste ord i indonesisk politikk.