Ap

Ny smell: - Kritisk

Arbeiderpartiet får rekordlave 16,3 prosent på Klassekampen og Nationens meningsmåling i desember. Høyre er med 32,8 prosent over dobbelt så stort.

DÅRLIG MÅLING: Ap og partileder Jonas Gahr Støre opplever enda en fryktelig dårlig meningsmåling. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DÅRLIG MÅLING: Ap og partileder Jonas Gahr Støre opplever enda en fryktelig dårlig meningsmåling. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Bakgrunnstallene viser at halvparten av dem som stemte på Arbeiderpartiet ved valget høsten 2021, ikke ville gjort det igjen nå.

Ap faller 4,4 prosentpoeng fra målingen i november og ligger nå akkurat 10 prosentpoeng lavere enn valgresultatet. 16,3 prosent er den laveste oppslutningen Ap noen gang har hatt på Norfaktas målinger for Klassekampen og Nationen.

Aps partisekretær Kjersti Stenseng avviser overfor Klassekampen at det er krise i partiet, men erkjenner at målingene er «kritisk lave».

- Dette er jo et tydelig ­signal fra folket om misnøye og utrygghet. Gjennom statsbudsjettet jobber vi for å gi folk trygghet, rettferdig omfordeling og holde renta og prisveksten nede. Men det betyr ikke at folk får det bedre over natta, sier hun.

Høyre får en oppslutning på 32,8 prosent, en oppsving på 3,4 prosentpoeng, noe som gjør Erna Solbergs parti mer enn dobbelt så stort som Arbeiderpartiet.

ALVORLIG: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket alvoret i en tale på en sikkerhetskonferanse i Tyskland 30. november. Video: Reuters. Vis mer

Lav lojalitet

Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener det er Aps tillit som styringsparti som gjør at de har falt så kraftig på de siste meningsmålingene. 15 prosent av Aps velgere fra 2021 vil nå stemme Høyre.

- De sliter med veldig lav velgerlojalitet for tiden, som er oppsiktsvekkende til de å være. At de mister så mange velgere til Høyre, er kanskje en indikasjon på at velgerne opplever at de ikke leverer på den trygge styringen som blir ventet av dem, sier Stein til Nationen.

Både MDG og Kristelig Folkeparti havner under sperregrensen på 4 prosent, slik de to partiene i snitt har gjort gjennom hele 2022.

Klart borgerlig flertall

Mandatfordelingen gir solid borgerlig flertall med 91 av 169 mandater, seks flere enn det som kreves for flertall på Stortinget. Regjeringspartiene Ap og Sp ville kun fått 46 plasser på tinget om dette ble valgresultatet, hele 30 færre enn de 76 stortingsrepresentantene de to partiene har i dag.

Alle partienes oppslutning (endring fra november i parentes):

Høyre 32,8 (+3,4), Ap 16,3 (-4,2) Rødt 7,2 (+0,3), Frp 11,6 (-1,5), Sp 7,1 (+1,1), SV 9,5 (+2,2), Venstre 4,5 (-0,8), MDG 3,6 (-0,4), KrF 3,3 (-) og andre partier 4,1 prosent (-0,1).

Størst i andre-kategorien er Demokratene med 1,2 prosent, og Industri- og Næringspartiet som får 1 prosent.

Undersøkelsen er gjennomført 6. og 7. desember 2022 av Norfakta på oppdrag for Nationen og Klassekampen. 1.007 personer ble spurt. Feilmarginen oppgis å være inntil 3,1 prosent.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer