Ny start i Kroatia

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kroatia har tatt to avgjørende skritt for å kaste av seg krigens skygger og reise seg fra slagmarkens støv. Det første skrittet var å velge en moderat, udogmatisk venstreregjering før jul. Det andre var å velge den moderate sentrumspolitikeren Stipe Mesic til president på mandag. Både regjering og president skiller seg svært fordelaktig fra den dogmatiske president Franjo Tudjmans stormannsgale og operetteaktige opptreden. Tudjman døde i fjor høst etter å ha ledet Kroatia ut av Jugoslavia og gjennom krigene mot Serbia og i Bosnia.
  • Både regjeringens og presidentens fremste ambisjon ser ut til å være å få et tettest mulig samarbeid med EU. Et av Stipe Mesics sentrale valgløfter - å stanse subsidiene til de væpnede kroatene i Bosnia - er oppløftende. Men viktigere er den generelt sett løfterike tonen i de politiske signalene som nå kommer fra Kroatia. Mesic formulerer en av sine viktigste oppgaver som å overbevise Vesten «...om at Kroatia er en del av Europa og verden».
  • EUs behandling av den nye regjeringen i Østerrike demonstrerer hva som forventes av et land som så gjerne vil være en del av det nye Europa. For Kroatia vil kriteriet for europeisk skikkethet være å holde landets nasjonalistiske demoner i sjakk. Det er i underkant av en halv million serbere som har flyktet fra Kroatia etter at Serbia til slutt tapte krigene mot Kroatia i 1995. Mange hundre serbere med kroatisk statsborgerskap oppholder seg også i Norge.
  • OSSE og FN mener det allerede en stund har vært trygt for disse flyktningene å vende hjem. Når de aller fleste av dem likevel ikke har reist hjem, er det fordi det er svært ubehagelig å være serber i Kroatia etter at serberne tapte den krigen Milosevics regjering startet på begynnelsen av 90-tallet. Nå er det den nye regjeringens og presidentens oppgave i Kroatia å legge forholdene til rette for tilbakevending av flyktningene. Det er her det nye Kroatia vil bli vurdert, når de nå har store ambisjoner om å nærme seg Europa.