NY LOV: Justisminister Anders Anundsen gjorde det til en kampsak å ta ibruk den nye straffeloven. I morgen trer den i kraft.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NY LOV: Justisminister Anders Anundsen gjorde det til en kampsak å ta ibruk den nye straffeloven. I morgen trer den i kraft. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Ny straffelov: - Voldtekt blir ikke lenger kalt «en forbrytelse»

Det er et lovbrudd eller en kriminell handling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morgen trer den nye straffeloven i kraft. Her er språket betraktelig modernisert sammenliknet med straffeloven fra 1902, som er blitt brukt fram til nå.

- Det er en klar fordel at den nye loven har en mer oppdatert og ryddig språkform. Loven skal være av og for folket, og være et signal om hva man ikke skal gjøre. Det er da viktig at befolkningen lett kan forstå de ulike straffebudene, sier professor i strafferett, Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Men til tross for at språket er modernisert, er det ikke nødvendigvis folkeliggjort, fortsetter han.

- På noen punkter har loven blitt lettere å lese, men på andre punkter er den blitt mer juspreget.

- Et lappeteppe Det er ti år siden den nye straffeloven ble vedtatt i Stortinget. Loven har siden da ligget klar i påvente av at politiet skulle oppdatere datasystemene sine.

I løpet av disse åra har de fleste av de viktigste endringene allerede blitt innarbeidet i den eksisterende straffeloven.

- Bak oss har vi en uryddig periode i straffelovgivningen med mange endringer i den gamle loven, ettersom man ikke har klart å iverksette den nye. Derfor har den gamle blitt et lappeteppe av gammelt og nytt, sier Husabø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lite «forbrytelse» Et av begrepene som nesten helt er fjernet i den nye loven er ordet «forbrytelse».

- En voldtekt blir for eksempel ikke lenger kalt «en forbrytelse» om den blir begått i fredstid. Da er den et lovbrudd eller en straffbar handling, jamfør den nye loven, sier Husabø.

- Voldtekt er imidlertid fortsatt «en forbrytelse» i den nye loven, om den blir begått som et ledd i krigshandlinger, fortsetter professoren, som er en av tre forfattere bak læreboka «Frihet, forbrytelse og straff», som tar for seg den nye straffeloven.

- At vi har ordet «forbrytelse» i bokas tittel er helt bevisst. Her kritiserer vi også at «forbrytelse» er et ord som nesten er helt borte i den nye loven, sier Husabø.

- Få endringer - Vi bør alle være fornøyd med en lov der språk og innhold er modernisert, ettersom det er viktig at loven er tilgjengelig for folk flest. Men vi trenger egentlig ikke et for nøytralisert språk i strafferetten, for det handler om handlinger som samfunnet ser alvorlig på. Forbrytelse synes vi fortsatt er et godt uttrykk, utdyper han.

Ifølge professoren er det ikke så mye som endrer seg i hva som er lov og ikke lov fra i dag til i morgen.

- Grunnleggende sett viderefører den nye loven hovedtegn fra den strafferetten vi kjenner fra tidligere, sier han.

Men noe endres altså. For eksempel vil det fra i morgen ikke lenger være straffbart å ærekrenke en annen.

- Så dersom man vil ærekrenke noen, bør man vente en dag, fleiper Husabø.

En annen endring er at strafferammen for mishandling i nære relasjoner heves fra 6 til 15 år.

- Moderne og oppdatert Grunnlovens § 97 sier at ingen lov kan ha tilbakevirkende kraft. Derfor vil fortsatt den gamle straffeloven bli benyttet i en tid framover, til tross for at en ny straffelov trer i kraft i morgen.

Justis- og beredskapsministeren Anders Anundsen har tidligere uttalt at Norge fra 1. oktober får på plass en ny, moderne, fremtidsrettet og godt strukturert straffelov.

- Jeg forventer at med en mer moderne og oppdatert lovgiving som er fremtidsrettet, vil dette kunne bidra til å effektivisere deler av saksbehandlingen i politi og påtalemyndighet, fordi lovverket blir enklere å forholde seg til, sier Anundsen til NTB.

Pengene til iverksettelsen av den nye straffeloven er skaffet fram via omdisponering av midler til det såkalte Merverdiprogrammet i politiet, som har en kostnadsramme på minst 2,4 milliarder kroner.

PROFESSOR: Erling Johannes Husabø er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
PROFESSOR: Erling Johannes Husabø er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen Vis mer