UTDØDD: Små populasjoner gjorde at mammutens genomer muterte. Det betydde slutten på mammuten. Foto: AuntSpray / Shutterstock / NTB scanpix
UTDØDD: Små populasjoner gjorde at mammutens genomer muterte. Det betydde slutten på mammuten. Foto: AuntSpray / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Ny studie: Forskere tror de vet hvorfor mammuten døde ut

Genomisk sammenbrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere ved Berkeley-universitetet i California mener de har kommet veldig nær en løsning på gåten:

Hvorfor døde mammuten ut?

Sammenbrudd

Ved å sammenligne DNA fra en mammut som levde for 45 000 år siden og DNA fra en som levde fra 4000 år siden, har de funnet ut at rett før den døde ut holdt mammutens genomer på å «gå i oppløsning», ifølge Rebekka Rogers, som ledet forskningsarbeidet, ifølge BBC.

For ordens skyld: Genom er den arvemessige informasjonen som er kodet inn i DNA-et.

Ifølge Rogers er dette det aller første eksempelet på genomisk sammenbrudd hos en enkelt art.

Mammuter var for mange tusen år siden et ganske vanlig syn i de geografiske områdene vi i dag kaller for Nord-Amerika og Sibir.

Medvirkende årsaker til at de ble utryddet var miljøfaktorer og muligens menneskelig jakt.

Mot slutten av artens levetid, for 4000 år siden, fantes den på øyer, blant annet på Vrangeløya i Sibir, som er der forskerne har hentet DNAet de har analysert fra.

- Dette var de siste tilfluktsstedene etter at mammutene hadde blitt utryddet på fastlandet, forteller Rogers

Ødela naturlig seleksjon

Dette førte til at den naturlige seleksjonen ble svært ineffektiv, og dårlige mutasjoner fikk leve videre og videreutvikle seg. Spesielt på Vrangeløya.

- Det var utrolig mye av det som ser ut som dårlige mutasjoner i genomet til mammuten fra denne øya. Vi fant at disse mutasjonene ble akkumulert i mammutgenomet rett før den døde ut, sier Rogers.

Ifølge New York Times gikk mutasjonene blant annet utover mammutens luktesans.

Et annet skadet gen, som kalles FOXQ1, påvirker blant annet strukturen i mammutens hår. Mammuten hadde opprinnelig tykke, grove hår, som ga god isolasjon mot det kalde klimaet.

Skade på FOXQ1 har hos visse mus og kaniner gjort hårene mindre stive og skinnende. Det skader hårenes isolasjonsevne, og ville dermed gitt mammutene dårligere odds i kampen mot kulda.

Kan hjelpe truede dyrearter

Kunnskapen forskerne tilegner seg kan også være nyttige i 2017, for den kan være til hjelp for arter som står på randen av utryddelse. Som pandaen, fjellgorillaen og den indiske elefanten.

Lærdommen er at når antallet individer faller under et gitt nivå kan arten være ferdig.

Dermed kan genetisk testing være en måte å sjekke om en art har stort nok genetisk mangfold til å overleve.

- Når det finnes et så lavt antall over en lengre periode så kan vi få et genomisk sammenbrudd, akkurat som vi så med mammuten, sier Rogers.

For, som Rogers påpeker, en art som har blitt så fåtallig at den får tegn på genomisk sammenbrudd, vil fremdeles bære med seg de egenskapene, også om man lykkes i å få populasjonen opp på et høyere nivå igjen.

- Hvis dette viser seg å stemme når vi får testet flere mammutgenomer, og også genomer fra andre arter, så vil det ha mye å si for konservasjonsbiologi, sier Love Dalen, professor i evelusjonær genetikk ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm.

Forskningen er publisert hos PLOS Genetics.