Hepatitt hos barn

Ny teori om mystisk barnesmitte

Fire norske barn har hittil blitt rammet av akutt og alvorlig hepatitt. Nå lanserer forskere en ny teori om årsaken til den alvorlige barnesykdommen.

FEBER: Influensasymptomer kan forekomme hos barn med hepatitt. Illustrasjonsfoto: Lipatova Maryna/Shutterstock/NTB
FEBER: Influensasymptomer kan forekomme hos barn med hepatitt. Illustrasjonsfoto: Lipatova Maryna/Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

Siden nyttår har en bølge av alvorlig akutt hepatitt (leverbetennelse) hos småbarn spredt seg over hele verden.

De første tilfellene ble påvist i Storbritannia og deler av Europa, men seinere har også barn i USA, Japan og Israel blitt rammet.

Også påvist i Norge

Sykdommen er også blitt påvist både i Sverige, Danmark og Norge.

Minst ett barn har dødd i forbindelse med den uforklarlige sykdommen, ifølge WHO.

Sykdommen presenterer seg først med mage- og tarmsymptomer, før barna utvikler gulsott og leversvikt.

Det skriver forskerne Petter Brodin og Moshe Arditi i en ny forskningsartikkel publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet The Lancet.

De rammede barna er i hovedsak mellom to og fem år. Noen få har måttet gjennomgå en levertransplantasjon.

Det som er så spesielt med denne leverbetennelsen, er at ingen av virusene som er kjent for å forårsake hepatitt er funnet hos noen av pasientene.

Leter etter svar

Forskere leter derfor etter svar på hva som kan være årsaken.

I den nye forskningsartikkelen går det fram at 72 prosent av barna som ble rammet av akutt hepatitt i Storbritannia, testet positivt for adenovirus, en type virus som ofte forårsaker forkjølelse.

Spesifikt er viruset identifisert som adenovirus 41F, som vanligvis rammer unge barn og pasienter med nedsatt immunforsvar.

- Men ut fra det vi vet, har ikke adenovirus 41F tidligere blitt rapportert inn som årsak til alvorlig akutt hepatitt, skriver forskerne.

Samtidig har coronaviruset blitt identifisert hos noen av de rammede barna. Forskerne mener at ytterligere testing trolig vil avsløre at enda flere av de hepatittrammede barna har - eller har hatt - covid-19.

- 11 av de 12 barna i Israel hadde hatt covid i løpet av de siste månedene, og de fleste tilfellene av hepatitt har vært hos barn som er for unge til å få covid-vaksine, poengterer de.

«Skjuler» seg i kroppen

Coronaviruset er nemlig i stand til å danne virus-ansamlinger i kroppen, ifølge forskerne bak artikkelen.

Forskerne lanserer nå en teori om at dersom viruset blir værende igjen i mage-tarmkanalen hos barna, kan dette føre til at viruset gjentatte ganger fyrer av gårde ladninger med proteiner i tarmkanalen.

Dette kan føre til at kroppen svarer med en betennelsesreaksjon.

Det finnes indikasjoner på at coronaviruset kan være et såkalt superantigen, det vil si et protein som hyperstimulerer immunresponsen, ifølge nettstedet Medical News.

Det skal være påvist en superantigen-struktur inne i coronaviruset, som likner på en toksin (gift) som produseres av bakterien Staphylococcus aureus, som omtalt i denne vitenskapelige studien.

Superantigen

Et superantigen er en uvanlig gruppe toksiner som kan aktivere uvanlige mange T-celler - som er en del av kroppens immunsystem.

Når et antigen normalt blir behandlet i cellene, vil vanligvis én av 10 000 T-celler aktiveres, mens et superantigen kan aktivere én av fem T-celler, ifølge tidsskriftet Den norske legeforening.

Som en del av kroppens naturlige respons på infeksjon, øker mengden av et signalstoff i blodet som har som oppgave å skille mellom fremmed og «selv».

- Denne superantigen-prosessen har blitt foreslått som en årsaksmekanisme for multiorgan betennelsessyndrom hos barn, skriver forskerne bak artikkelen.

Corona- og adenovirus

De påpeker at akutt hepatitt er blitt rapportert hos barn, men man har foreløpig ikke undersøkt om barna kan ha hatt andre virusinfeksjoner.

- Vi antar at de nylig rapporterte tilfellene av alvorlig akutt hepatitt hos barn, kan være en konsekvens av adenovirusinfeksjon med en indre vekstrespons hos barn som tidligere har vært smittet med corona, og som bærer med seg viruset i skjulte «lagre» i kroppen.

Forskerne bak denne artikkelen tror med andre ord at den mystiske leverbetennelsen kan ha sammenheng med både coronaviruset og det mer vanlige forkjølelsesviruset adenovirus.

IMMUNITET: Har du hatt flere nærkontakter og tatt flere hurtigtester, men fremdeles ikke fått corona? Kan du være immun? Det svarer assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på. Video: Jenny Emilie Aas/Malin Ridder-Nielsen Janssen. Vis mer

Forskerne tror at barn som har blitt friske av corona likevel kan bære på viruset. Dersom barna seinere blir smittet med adenoviruset, tror forskere at det utløser en immunreaksjon i kroppen som kan forklare de - alvorlige tilfellene av akutt leverbetennelse.

Fire tilfeller i Norge

I begynnelsen av mai hadde Folkehelseinstituttet (FHI) så langt fått melding om fire tilfeller som er forenlig med den foreløpige internasjonale sykdomsbeskrivelsen, ifølge en pressemelding.

De meldte tilfellene kom fra ulike deler av landet, og har blitt syke i perioden februar til april i år.

Alle barna er enten utskrevet fra sykehus, eller i bedring, ifølge FHI, som av hensyn til personvernet ikke kan gi flere opplysninger.

Det er fortsatt ikke funnet en felles årsak til sykdomsbildet hos barna, men det pågår undersøkelser for å komme nærmere en forklaring.

- Skyldes ikke vaksine

FHI bekrefter at mange av de smittede barna har fått påvist adenovirus, og at noen av dem har fått påvist coronavirus.

- Det er ingen grunn til å mistenke at sykdommen skyldes koronavaksine, da de fleste barna som er blitt syke, har vært uvaksinerte eller er for unge til å få vaksine, skriver de.

Alle de norske barna som så langt er meldt har fått behandling i sykehus, og de har vært utskrevet eller i bedring på meldetidspunktet, sier FHI-overlege Margrethe Greve-Isdahl.

- Adenovirus er et vanlig virus som kan gi både luftveissykdom og omgangssyke med oppkast og diaré. Det gir svært sjelden alvorlig sykdom, sier Greve-Isdahl, og utdyper videre:

- Det er også viktig å understreke at det foreløpig er usikkert om adenovirus eller koronavirus har en rolle i sykdomsutviklingen til de rapporterte tilfellene. Ved mistenkte tilfeller gjøres en utvidet kartlegging for å utrede andre smittsomme eller ikke-smittsomme årsaker.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer