KJEMPER FOR IS: At rundt 60 norske statsborgere har reist fra Norge til Syria og Irak for å kjempe for IS, er grunnen til at PST har ønsket en lov som kriminaliserer fremmedkrigere. Nå møter lovforslaget motstand fra flere hold. Foto: REUTERS/Stringer
KJEMPER FOR IS: At rundt 60 norske statsborgere har reist fra Norge til Syria og Irak for å kjempe for IS, er grunnen til at PST har ønsket en lov som kriminaliserer fremmedkrigere. Nå møter lovforslaget motstand fra flere hold. Foto: REUTERS/StringerVis mer

Ny terrorlov lunkent mottatt

Forslaget om kriminalisering av fremmedkrigere møter motstand i høringsrunden. Syria-fareres religiøse overbevisning er så sterk at straff ikke vil hjelpe, mener Det kriminalitetsforebyggende råd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sommer la justisminister Anders Anundsen (Frp) fram et lovforslag som skal forhindre at nordmenn verver seg til væpnet konflikt i utlandet. Lovforslaget kriminaliserer rekruttering til, og deltakelse i væpnet konflikt som en del av ikke-regulære styrker. Forslaget kom etter at rundt 50-60 personer de siste tre årene har reist fra Norge til Syria og Irak for å delta i borgerkrigen.

Advokatforeningen advarer i sitt høringssvar mot å tro at ekstreme holdninger kan bekjempes med strenge straffer, skriver Aftenposten.

Sterkt overbevisning Foreningen mener det heller ikke kan utelukkes at kriminalisering vil bidra til å skape større avstand mellom storsamfunnet og de som allerede er radikalisert.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), som har forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme som et av sine arbeidsområder, er også skeptiske.

«De som reiser til Syria, eller andre voldsrammede konfliktområder, som fremmedkrigere, er antakelig drevet av en sterk overbevisning om at de gjør det rette. Den religiøse dimensjonen må antas å være svært sterk faktor i den ideologiske holdningen», skriver KRÅD.

De påpeker også at krigshandlinger foregår med livet som innsats, og dermed vil trusler om straff i ettertid ha begrenset effekt.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått utsatt frist på sin høringsuttalelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi arbeider for fullt med vårt høringssvar, for det reiser noen problemstillinger som ikke umiddelbart er enkle, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Aftenposten.

Hjelpearbeid kan kriminaliseres - Vi frykter at disse lovendringene blir så generelle at de kan kriminalisere langt flere enn hva intensjonen kanskje er. Forslaget virker dårlig forberedt fra departementet, sier Mads Harlem, seksjonsleder for politikk- og folkerettsseksjonen i Røde Kors til Klassekampen.

Han frykter hjelpearbeid kan kriminaliseres.

- Sykehus på Gaza vil kunne regnes som hjelpefunksjoner til væpnede styrker. Da kan ikke jeg skjønne annet enn at Mads Gilbert og Erik Fosses arbeid der vil rammes av disse forslagene, sier han.

ANC Oslo Statsadvokatembete forklarer i sin høringsuttalelse problemet med en historisk parallell fra apartheidregimet i Sør-Afrika: «Med den nye loven «ville verving til Sør-Afrikanske militærstyrker ikke blitt straffbar, men tilslutning til ANC ville kunne blitt rammet av eventuelle straffebestemmelser».

- Vår oppfatning er at det vil være veldig uheldig om vi må håndheve denne loven, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

Justis- og beredskapsdepartementet sier til Aftenposten at de vil gå gjennom høringssvarene før de kommenterer saken.

(NTB)


KAN KRIMINALISERES: Legene Erik Fosse og Mads Gilbert (bildet) har gjentatte ganger vært på Gaza for å hjelpe ved sykehusene. Mads Harlem, seksjonsleder for politikk- og folkerettsseksjonen i Røde Kors, mener den nye loven kan kriminalisere også den type hjelpearbeid som Fosse og Gilbert har drevet med. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
KAN KRIMINALISERES: Legene Erik Fosse og Mads Gilbert (bildet) har gjentatte ganger vært på Gaza for å hjelpe ved sykehusene. Mads Harlem, seksjonsleder for politikk- og folkerettsseksjonen i Røde Kors, mener den nye loven kan kriminalisere også den type hjelpearbeid som Fosse og Gilbert har drevet med. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer