Coronaviruset

Ny undersøkelse: Slik påvirkes nordmenn

Coronapandemien preger vår psykiske helse, viser ny, norsk undersøkelse.

KAN STOLE PÅ: Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad svarer på kritikken rundt hurtigtestene i Norge. Reporter: Frode Andresen. Video: Madeleine Liereng Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nær én av fem nordmenn oppgir at coronapandemien har påvirket deres psykiske helse i stor grad.

Det framgår av en representativ undersøkelse utført av Respons analyse på oppdrag fra Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

1061 nordmenn rundt om i Norge har svart på spørsmål.

KLARE: I denne modellen ser du hvordan man kan stoppe coronasmitten. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. En idé fra Dagens Nyheter. Vis mer

42 prosent av de spurte under 25 år oppgir at covid-19 har påvirket dem i noen grad, mens 17 prosent oppgir at det har påvirket dem i stor grad.

Hele 86 prosent av dem som er blitt påvirket psykisk, har ikke oppsøkt hjelp.

Blant dem som i stor grad er blitt påvirket, oppgir 26 prosent at de har søkt hjelp.

Flest kvinner

Det er flest kvinner som oppgir at pandemien har påvirket dem. 64 prosent av kvinnene oppgir dette, mot 49 prosent av mennene.

De eldre er minst påvirket. 57 prosent over 65 år oppgir at pandemien ikke har påvirket dem i det hele tatt.

Jo lavere inntekt, dess mer har pandemien påvirket den psykiske helsa.

De med høy inntekt, både privat og i husstand, oppgir i større grad at pandemien ikke har påvirket dem.

Jo høyere utdanning, dess mindre har pandemien påvirket den psykiske helsa.

Jo større by, dess mer har pandemien påvirket folk negativt.

67 prosent av spurte Oslo-borgere oppgir at pandemien har påvirket deres psykiske helse.

De som i minst grad opplever dette er innbyggerne i Nordland, hvor 65 prosent oppgir at pandemien ikke har påvirket dem i det hele tatt.

CORONA-DRAMA: Da skieliten ventet på svar på Erik Myhr Nossums coronatest i Finland filmet Johannes Høsflot Klæbo dramaet på hotellrommet. Video: Johannes Høsflot Klæbo / Youtube / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

Kjenner seg igjen

Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og Modum bad kjenner seg igjen i flere av funnene i undersøkelsen fra Respons analyse.

Han og forskerkollegene Omid Ebrahimi og Asle Hoffart har funnet at så mange som én av fire rapporterte at de hadde fått det verre under første bølge av pandemien i våres.

- 31 prosent rapporterte om vesentlige symptomer på depresjon, og 28 prosent meldte om angstsymptomer, sier Urnes Johnson til Dagbladet.

Psykologiforskeren tenker dermed det er plausibelt at Respons analyse finner at én av fem oppgir at pandemien har påvirket deres psykiske helse i stor grad.

- At yngre rapporterer hyppigere om symptomer, at kvinner er mer berørt enn menn og at utdanningsnivå spiller inn, er også noe vi har sett i vår forskning. Dette er også i tråd med det som er kommet av internasjonal forskningslitteratur.

Viktig

Urnes Johnson mener det er viktig å formidle at det er helt normalt å kjenne på angst og depresjon i tunge pandemitider. De strenge tiltakene ser ut til å komme med en konsekvens for psykisk helse.

- Vi undersøker nå hva som er de eventuelle langtidskonsekvensene av dette. Forventningen er å se en nedgang i angst og depresjon når tiltakene letter, men vi har foreløpig ikke svar på om økte psykiske helseplager under pandemien kan føre til langvarige psykiske lidelser.

Psykologen synes det er interessant at den nye spørreundersøkelsen har avdekket at folk rapporterer å ha det dårligere jo større by de bor i.

I egen forskning har han ikke sett på geografiske forskjeller.

- Opplevelsen av at livet blir tatt fra deg, blir kanskje tydeligere i en storby, hvor man kanskje er mer vant til å være ute blant folk og benytte seg av kulturtilbudet, sier Urnes Johnson.

CORONA: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad gjestet Dagbladet TV for å svare på corona-spørsmål fra leserne. Vis mer

Bekymret

Han synes ikke det er rart at eldre rapporterer om færre symptomer.

- For studenter, som er i en brytningsfase, er ikke livet fullt så satt. Eldre har gjerne fastere rutiner, og livet er mer på plass, men også de eldre kan kjenne på ensomhet i en vanskelig tid, påpeker Urnes Johnson.

Oppdragsgiveren bak den nye undersøkelsen, Fremtind, er bekymret for utviklingen.

I 2018 var 350 400 personer i alderen 18-67 år i Norge uføretrygdet. Trenden med økende uføreandel blant de yngste, og fallende blant de eldste, fortsetter.

Ifølge NORCE er psykiske lidelser den viktigste årsaken til uføretrygd for dem mellom 18-29 år, og ulike psykiske lidelser utgjør om lag 60 prosent av tilfellene for dem under 40 år som blir uføre.

- Det blir stadig flere uføre i Norge, og psykiske plager blant unge er sammen med muskelplager den viktigste årsaken til dette. Vi vet at ulike psykiske lidelser utgjør om lag 60 prosent av tilfellene for dem under 40 år som blir uføre, sier Grethe Holltrø, leder for person- og livsforsikringer i Fremtind.

Forsikringsselskapet trekker fram at én ung ufør koster samfunnet 12 millioner.

De siste fem åra har vi fått 7000 flere unge uføre i Norge. Fremtind frykter at pandemien kan forsterke dette.

- Dette er ikke bærekraftig for samfunnet, og vi som forsikringsselskap har både et ansvar for og en mulighet til å bidra til å bremse denne utviklingen, sier Holltrø.

Nå starter forsikringsselskapet kursing, med mål om å redusere antall unge uføre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer