Den nye coronavarianten BA. 2.86 følges nøye med på av fagmiljøer grunnet et vesentlig antall mutasjoner i virusproteinet.
Moderna-toppen Dan Staner uttalte i den sveitsiske avisa Blick at han selv har begynt å bruke munnbind på fly igjen som følge av økt smitte og den nye varianten.
Immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland sier til Dagbladet at mutasjonene ikke er et tegn på at virusvarianten vil gi mer alvorlig sykdom.
- Jeg er ikke bekymret i det hele tatt, sier Grødeland til Dagbladet.
Vaksiner
De eksisterende vaksinene skal virke relativt effektivt også mot den nye varianten hva gjelder alvorlig sykdom.
Amerikanske CDC gikk 12. september ut og anbefalte at alle, med unntak av barn under seks måneder, får en ny vaksinedose.
Samtidig påpekte de at de oppdaterte vaksinene som er på vei fra Moderna og Pfizer til høstsesongen etter alt å dømme fungerer godt mot også den nye varianten.
FHI har på sin side ikke eksplisitt anbefalt oppfriskningsdoser av vaksinen bredt i befolkningen.
- Det er slik at det kommer nye varianter hele tida. Dette er en av dem. Den har flere mutasjoner som gjør at det er enda mindre trolig enn tidligere at du er beskyttet mot å bli smittet, sier hun, og fortsetter:
- Men du har likevel god beskyttelse mot alvorlig sykdom.
- Burde vært frarådet
Stort antall mutasjoner
En av grunnene til at man følger ekstra nøye på den nye varianten, er det store antallet mutasjoner. Grødeland påpeker at mutasjonene i viruset stort sett har skjedd i overflatene på virusproteinet.
- Det er noen områder som muterer spesielt ofte. Det er eksempelvis områdene som binder seg til vertscellene, forteller hun.
- Det er de som muterer nå.
Men store deler av viruset muterer ikke, forklarer hun. Disse delene vil beskyttelsen de fleste nå har på grunn av vaksinasjon og allerede gjennomgått sykdom, fremdeles fungere på.
- Nøytraliserende antistoffer beskytter mot smitte. Se for deg et teppe som legges rundt viruset, som blokkerer spredningen. Det er det første som mister effekten. Men vi har masse andre antistoffer, som binder seg til andre deler av viruset. Det er deler av viruset som ikke har endret seg. Da vil viruset tiltrekke seg andre immunceller som bekjemper det, forklarer hun.
Effektive
Moderna gikk 6. september ut og meldte at den siste versjonen av deres mRNA-vaksine gir mellom 8,7 og 11 ganger økning i antistoffer mot varianten.
Grødeland påpeker at de fleste allerede vil være godt beskyttet fra før - med et mulig unntak:
- Det er veldig viktig at eldre og syke personer sjekker når de fikk forrige vaksinedose. Hvis det begynner å bli lenge siden, er det fint å ta en oppfriskningsdose for å beskytte mot alvorlig sykdom, sier Grødeland.
Akkurat det, beskytte mot alvorlig sykdom, gjør vaksinene bra, uttaler hun.
- Men det er også det eneste de gjør.
Fortsatt syk: - Alt satt på pause
- Massiv spredning
Overfor Dagbladet anslår assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, at anslagsvis halve befolkningen kan bli smittet av covid-19 i løpet av vinterhalvåret.
- Jeg tror ikke halve befolkningen rekker å bli smittet før jul, men at mer enn halvparten blir smittet gjennom vinterhalvåret er ganske sannsynlig. Dette kan gå fortere hvis den nye BA 2.86-varianten får fotfeste i høst. Så langt har det ikke skjedd, uttalte han.
- Hva vil den nye varianten få å si for smittetallene?
- Det er vanskelig å si. Veldig mange vil ikke merke om de blir smittet eller ikke. Dessuten tester vi ikke folk - ikke at vi trenger det heller. Den vil nok få massiv spredning, uten at jeg er bekymret av den grunn, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland.
