Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ny visjon for Norge?

Et regjeringsalternativ er i emning. Men hva diskuterer de?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG HØRER OM

hemmelige møter mellom Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. De sitter vel sammen for å gi landet en bedre politikk for det vi skal leve av i framtida, en politikk der verktøykassa ikke er tom? Lite tyder på det så langt. De lydene som når det offentlige øret, forteller at diskusjonen handler om de utenrikspolitiske markeringene de tre partiene er opptatt av: SV har problemer med NATO, Senterpartiet har problemer med EØS, og alle har problemer med EU. Det er som om vi er en stormakt. Ellers handler det visst om hvem som skal ha fordelingsdepartementene.

SLIK SER DET UT

til at den nye partikonstellasjonen er mer opptatt av det de ikke er enige om, enn det de sammen kan gjøre for Norge. Det er grunn til å spørre om de har noen visjon om hva vi skal produsere og leve av, hvordan vi skal greie oss i den internasjonale konkurransen. Tormod Hermansen, handlingens mann fra forvaltning, politikk og næringsliv, viser i jubileumsnummeret av Nytt norsk tidsskrift denne uka at det fortsatt er noen som tenker strategisk. Han spør hva som blir fellesskapets, det vil si statens, oppgaver i framtida: Vil vi oppleve en avskalling av statsambisjonene? Svaret hans er nei. Han spår at den nyliberalistiske modellen vil bli utfordret av «videreutviklede sosialdemokratiske modeller [...]», og at omfanget og bredden i statlig/kommunal virksomhet vil bli opprettholdt.

HERMANSEN VAR

den som formulerte innholdet i den nye staten under Gro Harlem Brundtland på 1980-tallet. Han ble sosialdemokratenes strateg for å tilpasse den moderne stat til motpartens politiske instrumenter. Og Hermansen er fortsatt en mann i bevegelse. Han er i ferd med å bli verneverdig som en av få som plasserer seg i en tenkerrolle i utkanten av politikken. Uten slike blir politikk tilpasning og administrasjon. Resultatet ser vi daglig: Vi får en slags politikk-politikk der det som skjer i Stortinget er rammen om politikernes virkelighetsforståelse. I dag er det partienes stortingssekretariater som vokser, og selv i SV er de blitt politicuser som sjelden gløtter over sakspapirene. Da skaper situasjonen politikken. Politikerne blir hendelsenes ydmyke tjener, for å si det med en diplomat ved Solkongens hoff. Vi har få tenketanker her i landet. Men de muligheter som er, lar politikerne ligge. Hvor er det f.eks. blitt av maktutrederne? Da Sverige hadde gjennomført sin utredning for noen år siden, støvsuget partiene de akademiske institusjonene for de dyktigste blant dem.

FINNENE HAR GJORT

noe liknende, og under et finsk/norsk seminar denne uka som BI og den finske ambassaden i Oslo arrangerte, redegjorde representanter for finsk politikk, næringsliv og akademia for det de gjorde etter at markedene for de tradisjonelle finske produktene forsvant som følge av Sovjetunionens fall. Det ble suksessen Nokia. Finland viste at en utviklet velferdsstat ikke er uforenlig med teknologisk innovasjon, slik enkelte nyliberalister tror, hevder den kjente amerikanske sosiologen Manuel Castells. Suksessen bygger på en offensiv og helhetlig politikk, der stat, fagbevegelse, næringsliv, utdanning og forskning deltar. Teknologisk innovasjon, endringer i finansinstitusjonene, bred og målrettet forskningsinnsats og utvikling av den tradisjonelle finske designtradisjonen er nøkkelord. Det hele er styrt av en strategisk visjon fra den politiske sfæren.

DETTE VAR JO

den norske modellen i 150 år. Nå er det glemt, staten skal bare brukes til fordeling. Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk under seminaret, var finnenes insistering på at det ikke er bra å hvile på laurbærene. Budskapet var: Framsteg kommer når du ikke tror du er verdensmester. Finland topper nå sammen med de øvrige nordiske landene verdensmesterskapet i konkurransekraft. Det gjorde også Tyskland og Japan for kort tid siden. Men det nytter ikke å legge skylda på regler og rammevilkår. Så finnene spør: Hvor er det nye Nokia? Business og politikk er innrettet på å tilfredsstille nåværende velgere og aksjeeiere, ikke framtidas. For å røske opp i slike holdninger trengs en krisestemning før krisa kommer. Nå prøver finnene å rette hele apparatet inn mot nye visjoner og mål: fra teknologi til opplevelse. Det er nok derfor de har erobret julenissen.

JEG SÅ INGEN

norske politikere i auditoriet, og heller ingen representanter for norsk næringsliv. Her kunne virkelig sonderingskameratene Jens, Kristin og Åslaug ha lært noe om behovet for samordning i et fragmentert og selvgodt samfunn der oljeinntektene er melkeku for visjonsfattigdom og populisme. For skal de løfte Norge, må de bidra til en samlet vilje under politisk ansvar for helheten, der kapital, undervisning og skaperkraft innrettes mot prioriterte og omforente mål.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media