Nyanser i brunt

Pim Fortuyns slagord «Steng grensene» representerer ingen løsning på Europas problemer. Det gjør heller ikke skuddene som drepte ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

FOR ANDRE GANG på to uker har Europa blitt minnet om hvor skjørt demokratiet er. Le Pens seier over sosialdemokraten Lionel Jospin i første valgomgang av det franske presidentvalget og drapet på den høyrenasjonalistiske nederlandske politikeren Pim Fortuyn mandag, har gjort det klart at vi ikke er ferdig med «Ekstremismens tidsalder». Store folkemasser søker igjen etter politikere med de enkle, udemokratiske løsninger. Det brutale drapet på den 54 år gamle, homofile sosiologiprofessoren Fortuyn vil ikke endre dette. Fortuyn er den første høyreekstreme og innvandrerfiendtlige martyren i vår tid.

FORTUYN LÅ AN til å gjøre et brakvalg i det planlagte parlamentsvalget i Nederland 15. mai. Han startet sitt eget parti to dager etter at han i februar ble ekskludert fra høyrepartiet Leefbaar Nederland. Allerede i mars klarte «Fortuyns liste» å få 17 av 45 bystyreplasser og 35 prosent av stemmene ved lokalvalget i Rotterdam, en by sosialdemokratene har styrt i 50 år. Hans slagord «Steng grensene» har hatt stor appell i Europas mest folketette land. Og hans bakgrunn som høyt utdannet, urban talsmann for homofiles rettigheter og tilhenger av et liberalt levesett - for dem som er innenfor grensene - har legitimert grums og frykt blant hundretusener av nederlendere. Fortuyn selv protesterte heftig mot enhver sammenlikning med Le Pen. Han insisterte i sine siste intervjuer på at han ikke var rasist. Han begrunnet sitt ønske om å stenge grensene med faren for islamsk undergraving av vestlige verdier. Fortuyn mente at muslimer hater homofile og betrakter kvinner som annenrangs borgere. Dette har han gitt uttrykk for i ei bok hvor han går imot islamisering av den vestlige kulturen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer