UTFORDRING: Internettfenomenet «Momo» tar av på sosiale medier. Her ser du hvorfor. NB: Vi advarer mot at videoen inneholder bilder som kan virke skremmende for barn og unge. Video: skjermdump fra Instagram og YouTube / Emilie Rydning / DagbladetVis mer Vis mer

«Momo challenge»

Nye advarsler mot «Momo», men det er noe som ikke stemmer

Fenomenet var en eneste stor bløff, sier ekspertene, men mener oppmerksomheten har medført risiko for selvskading.

«Momo challenge» var et av fjorårets desidert største internettfenomen, og ble beskrevet som et spill på sosiale medier, spesielt på meldingstjenesten WhatsApp og YouTube, som angivelig oppfordret spillerne til å gjennomføre eskalerende og farlige utfordringer som involverte selvskading.

Fenomenet fikk skylden for selvmord og voldelige angrep blant barn, og eksperter advarte foreldre mot å la barna sine chatte med brukere som hadde profilbilde av dokka med det skremmende ansiktet med mørke ringer rundt de utstående øynene.

Nå viser det seg at historien etter all sannsynlighet var falsk.

Dette har skjedd

Bildet av den skremmende dokka er av kunstverket «Mother Bird» av den japanske kunstneren Kaisuke Aisawa. Den ble utstilt i 2016 og har sirkulert på nett i mindre skala siden den gang.

I fjor sommer ble bildet lagt ut på nettsamfunnet Reddit, der det spredte seg raskt og fikk over 1000 kommentarer. Så spredte den seg videre til YouTube og nettsamfunnet 4chan, der historien begynte å ta form.

Fenomenet skapte overskrifter i slutten av juli, da en 12 år gammel argentinsk jente tok sitt eget liv, og Buenos Aires Times skrev at politiet mistenkte at dette kunne kobles opp mot «Momo challenge». Det samme skjedde en måned seinere i India og i Colombia.

Blomstret opp igjen

I slutten av februar blusset rapportene om fenomenet opp igjen, da en bekymret mor fra Edinburgh advarte foreldre mot fenomenet på sosiale medier. Dette ble plukket opp av den skotske avisa The Herald, og så var ballet i gang igjen.

En rekke politiorganer og skoler har utstedt formelle advarsler om de mulige risikoene knyttet til «Momo challenge».

Ryktene spredte seg videre på Twitter, etter at en skole i England skrev at de kjente til de som sto bak «Momo challenge» hacket seg inn i blant annet «Peppa Gris»-videoer på YouTube, uten å si noe om hvor de hadde denne informasjonen fra.

YouTube har selv hevdet at dette ikke stemmer.

- Rykter og skremsel

Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, sa til Dagbladet i oktober at de visste om to barneskoler i Norge hvor «Momo» hadde vært et tema.

- Det er mye rykter og skremsel som det ikke er særlig hold i, sa hun den gang.

Samtidig påpekte hun at noen bevisst kan utnytte slike skremselsfenomener til å plage og skremme andre. Enkeltpersoner kan gjemme seg bak en «Momo»-profil og styre et såkalt Momo Challenge-spill, som i starten kan virke harmløst, men som eskalerer til mange destruktive oppdrag.

- Hvem som helst kan i praksis kalle seg «Momo» i sosiale medier, står det i Barnevaktens advarsel. Det advares mot å opprette kontakt med «Momo»-profiler og benytte seg av telefonnumre der eieren av nummeret kaller seg «Momo».

En fersk analyse gjennomført av den østerrikske organisasjonen Safer Internett mener også at hele fenomenet er en eneste stor bløff. De mener det ikke finnes noe bevis for at «Momo challenge» i utgangspunktet eksisterte eller utgjorde noen skade.

De påpeker også at den store oppmerksomheten kan utgjøre en større risiko, ved å få sårbare barn til å tenke mer på å skade seg selv.

SKREKKDOKUMENTAR: Internettkulturen rundt skrekkfiguren Slenderman kulminerte i at 12 år gamle Payton Leutner ble knivstukket 19 ganger av to venner. Nå forteller HBO historien i en ny dokumentar. Video: HBO Vis mer

Lokale hjelpetiltak viktigst

Da Dagbladet omtalte saken i oktober sa Kripos at de var kjent med fenomenet, men uttalte seg på generelt grunnlag om spill som oppfordrer til selvskading.

- Vi er kjent med at lokalt politi enkelte steder har forsøkt å jobbe målrettet og forebyggende opp mot ungdomsmiljøer hvor denne typen aktivitet har foregått, sa kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due.

- Å jobbe slik målrettet mot utsatte miljøer kan kanskje være mer effektivt enn å informere veldig bredt, også med tanke på at vi nødig vil introdusere dette for flere ungdommer og dermed rekruttere dem inn i denne typen aktivitet.

Å forebygge selvmord og selvskading treffer flere etater, på flere nivåer, mente han, og påpekte at lokale hjelpetiltak er viktigst.

- Problemet treffer nok aller sterkest ulike helsetjenester, barnevern, skole, foreldre og andre som har nærhet og ansvar for de ungdommene dette gjelder, sier han.