Nye år med New Labour

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede de første valgdagsmålingene ga Labour en sikker seier ved valget i Storbritannia i går. Det er Tony Blairs tredje valgseier på rad, og dermed har Labour blitt det 21. århundrets styrende parti, slik de konservative var i storparten av det 20. Og hvis Tony Blair blir sittende minst to år som statsminister vil hans tid i Downing Street nr. 10 ha vart halvparten så lenge som hele Labours regjeringstid før Blair vant første gang i 1997.

Dette sier noe om hans evne til å innrette politikken til de strømningene som gjør seg gjeldende blant velgerne. Men det sier også noe om endringene som er skjedd i landet siden nylig avdøde Jim Callaghan var den forrige statsministeren for Labour. Blair har oppgitt partiets gamle sosialistiske dogmer. Han har fortsatt nedmonteringen av det systemet som ble bygd opp av Labours første etterkrigsleder, Clement Atlee fra 1945 til 1951. Han har privatisert både kollektivtrafikk, helse og undervisning, samtidig som han har opprettholdt de offentlige overføringene til disse feltene. Utgiftene til sykehusvesenet er fordoblet siden 1997.

I det hele tatt har Blair lykkes med sin «tredje vei» som innebærer en effektiv økonomi basert på privat virksomhet kombinert med en sosial fordelingspolitikk og kollektive offentlige tjenester. Det er denne politikken britiske velgere nå for tredje gang har sagt ja til. I forhold til dette har regjeringens Irak-politikk ikke hatt samme betydning for valget, selv om det er tegn som tyder på at både liberal-demokratene og de konservative har hatt en viss framgang på grunn av Irak-krigen og anklagene mot Blair.

Valget er likevel et nederlag for de konservative. Mens New Labour holder fast på den voksende middelklassen, har toryene med sin innvandringsskeptiske appell, ikke greid å tiltrekke seg velgere ut over den tradisjonelle konservative kjernen. I økonomisk og sosial politikk makter de ikke å stå fram som et troverdig alternativ til Labour.

I løpet av de fem åra Labour kan styre videre, vil Tony Blair gå fra borde og hans kronprins Gordon Brown overta. Det er tvilsomt om det vil innebære noe reelt linjeskifte. Regjeringsslitasjen må med nødvendighet melde seg etter hvert. Men etter gårsdagens valg er det lite som tyder på at ikke Labour vil fortsette som det statsbærende parti også videre inn i århundret.