MARULKEN: Denne dypshavsfisken var en av artene som ble fanget på over 1000 meters dybde utenfor kysten av den australske byen Cairns. Dyrene som lever her er veltilpasset det mørke dypet. Her er trykket 140 ganger det på land. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
MARULKEN: Denne dypshavsfisken var en av artene som ble fanget på over 1000 meters dybde utenfor kysten av den australske byen Cairns. Dyrene som lever her er veltilpasset det mørke dypet. Her er trykket 140 ganger det på land. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin MarshallVis mer

Nye arter funnet på 1400 meters dyp

Prehistoriske haier, enorme oljefisker og en sverm av krepsdyr er bare noen av de mange artene forskerne har oppdaget utenfor Australia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||FORSKERE FRA Queensland Brain Institute har brukt et avansert superkamera for å filme 1400 meter under havoverflaten. Filmingen har foregått ved et korallrev som ligger 350 nordøst for den australske byen Cairns.

SMYKKER SEG Dette er også en marulke. Artens norske slektning er breiflabben. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
SMYKKER SEG Dette er også en marulke. Artens norske slektning er breiflabben. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

Forskerteamet, som er ledet av professor Justin Marshall, plasserte kameraet på havbunnen ved Osprey-koralrevet og brukte fjernkontroll for å styre det. 

VANSKELIG Å FÅ PÅ KROKEN: Malurken har en ryggfinnen som den bruker som "fiskeredskap" ved å lokke til seg byttedyr. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
VANSKELIG Å FÅ PÅ KROKEN: Malurken har en ryggfinnen som den bruker som "fiskeredskap" ved å lokke til seg byttedyr. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

Her fant de fantastiske dyr.

KREPSDYR: Livlig også på havets dyp. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
KREPSDYR: Livlig også på havets dyp. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

NOEN AV ARTENE de har tatt bilde av lever til daglig helt nede på 2000 meters dyp, hvor ingen solstråler noensinne når.

HAR UNDERBITT OG NÅLFORMEDE TENNER: Denne fisken tilhører slekten Chauliodus. Foto: AFP PHOTO/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
HAR UNDERBITT OG NÅLFORMEDE TENNER: Denne fisken tilhører slekten Chauliodus. Foto: AFP PHOTO/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

Like viktig som det er å forske på arter som lever over havoverflaten, er det å forske på det livet som befinner seg langt nede i mørket, mener forskeren.

MANET: Dette er dypvannsmaneten Atolla. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
MANET: Dette er dypvannsmaneten Atolla. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

- Opsprey-koralrevet er ett av mange koralrev i Korallsjøen naturpark som har blitt definert som et område av høy viktighet for myndighetene. Da er det viktig at vi klarer å identifisere artene som bor i økosystemet, sier professoren til nyhetsbyrået AAP.

FARGERIK BLEKKSPRUT: Dette er et nærbilde av en av blekksprutene forskerne fant. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
FARGERIK BLEKKSPRUT: Dette er et nærbilde av en av blekksprutene forskerne fant. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

Les forskergruppenes pressemelding her.

Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

- Vi vet rett og slett ikke om alt liv som lever der nede. Nå kan vårt kamera ta opp livet til Australias største økosystem - den dype sjøen, sier Marshall. Han tror forskningen vil føre til nye oppdagelser. Og at dette vil hjelpe oss å bedre forstå oss selv.

Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall Vis mer

VED Å LÆRE MER om disse primitive artenes øyner og hjerne kan nerveforskere bedre forstå det menneskelige øyet, sier forskningsstudenten Andy Dunstan en pressemelding fra University of Queensland. Nerveforskere har allerede hatt nytte av å forske på blekkspruter.

I september vil forskningsteamet reise til havet utenfor Peru, hvor de vil forsøke å filme dypvanns-arter 2000 meter under havoverflaten. En av artene de håper på å filme er kjempeblekkspruten, som har et av verdens største nervesystemer.

Prosjektleder Kylie Grieg sier Peru-turen vil hjelpe dem til å forstå hvordan dypvannsartene har utviklet seg over tid.

- Denne teknologien vil hjelpe oss til å oppdage hvordan dypvannsarter tilpasser seg utfordringene ved å leve i det dypeste mørke og i iskaldt vann. Her må de finne mat, finne hverandre i mørket og passe på at det ikke blir spist opp. Vi er intressert i sensor-systemet til artene, sier Grieg.