Notre-Dame

Nye avsløringer etter sjokkfunn

Kister med ukjente lik ble funnet i Notre-Dame etter brannen i 2019. Nå har forskere gjort nye funn for å fastslå identiteten til de gravlagte.

NOTRE-DAME: Nye funn er gjort i søket etter identitetene til to menn som ble funnet begravet under Notre-Dame. Foto: Adrian Langtry/Shutterstock / NTB
NOTRE-DAME: Nye funn er gjort i søket etter identitetene til to menn som ble funnet begravet under Notre-Dame. Foto: Adrian Langtry/Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

To sarkofager ble i april funnet under gulvet i Notre-Dame i Paris. Funnet av gravkistene ble beskrevet som «fantastisk», og siden den gang har forskerne forsøkt å finne ut hvem som lå begravet i kistene.

Funnet ble gjort av et team fra Frankrikes nasjonale arkeologiske institutt Inrap. Arbeidet med å grave opp gulvet ble utført for å kunne sette opp et stillas. Stillaset skulle bidra til å reise katedralens nye rekonstruerte spir, skriver The Guardian. Det opprinnelige spiret gikk tapt under den kraftige brannen i katedralen i 2019.

Identitet avslørt

Oppgravingen førte til en rekke store funn, som blant annet samling av statuer, skulpturer og graver. Flere av funnene kan dateres til 1200-tallet - kort tid etter katedralen sto ferdig.

Mens de fleste av funnene var begravet bare 20 centimeter under bakken, var kistene begravet på én meters dyp.

Forskerne fra Inrap har funnet ut at kroppen i den ene kista hadde vært rammet av luft- og vanninfiltrering fra oversvømmelsen i elva Seinen i 1910. Ifølge forskerne er det den tidligere lederskikkelsen i Notre-Dame-katedralen, Antoine de la Porte, som ligger i kista. En inskripsjon på graven viser også de la Portes navn. Han døde julaften 1710, 83 år gammel

FUNN: Disse to gravene ble funnet da gulvet til Notre-Dame ble gravd opp. Foto: Lionel Bonaventure / AFP / NTB
FUNN: Disse to gravene ble funnet da gulvet til Notre-Dame ble gravd opp. Foto: Lionel Bonaventure / AFP / NTB Vis mer

Funn av «Rytteren»

Levningene i den andre kista har ennå ikke blitt identifisert, men det er antatt at det er en ung, velstående person som kan ha levd så tidlig som på 1300-tallet.

Mannens alder er anslått til omtrent 30 år, og han har fått kallenavnet «Rytteren», fordi det er antatt at han hadde mye erfaring med hester.

Ifølge Eric Crubézy, professor i biologisk antropologi ved Universitetet i Toulouse hadde «Rytteren» en kronisk sykdom som medførte at tennene hans var svært skadet da han døde.

- Han hadde en vanskelig slutt på livet, sier Crubézy til The Guardian.

Forskerne jobber videre med undersøkelser av klærne og annet materiale som ble funnet i kisten. Kroppen til «Rytteren» skal ha blitt balsamert, noe som var uvanlig i middelalderen, og det ser ut til at han ble begravet med en blomsterbukett.

SORG: Parisere beskriver Notre Dame som en del av familien og identiteten. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

- 15-30 minutter unna ødeleggelse

Det var 15. april 2019 at det brøt ut en kraftig brann i Notre-Dame. Over 400 brannmenn kjempet mot flammene i flere timer. I løpet av branninfernoet kollapset også katedralens hovedspir.

Dagen etter brannen skrev den britiske avisa The Guardian at Notre-Dame bare var 15-30 minutter unna total ødeleggelse.

TOTALSKADD: Notre-Dame fikk store skader etter brannen i 2019. Foto: KCS Presse / MEGA / NTB
TOTALSKADD: Notre-Dame fikk store skader etter brannen i 2019. Foto: KCS Presse / MEGA / NTB Vis mer

Umiddelbart etter brannen, startet arbeidet med å restaurere katedralen. Frankrikes president Emmanuel Macron lovte at katedralen skulle bli gjenreist i løpet av fem år. Det er antatt at katedralen igjen kan åpne for besøkende i 2024.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer