VIL FORHINDRE BANKKRISE: Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo mener de nye reglene vil redusere risikoen for at skattebetalerne må subsidiere bankene i en ny krise.'Foto: Sveinung U. Ystad / Dagbladet
VIL FORHINDRE BANKKRISE: Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo mener de nye reglene vil redusere risikoen for at skattebetalerne må subsidiere bankene i en ny krise.'Foto: Sveinung U. Ystad / DagbladetVis mer

Nye bankkrav skal hindre boligboble

Høyere lånerenter kan bli prisen norske boligeiere må betale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag offentliggjorde Finansdepartementet et brev der Finanstilsynet får i oppdrag å skrive nye og skjerpede kapitalregler for norske banker. Norges største bank, DNB, var raskt på pletten med spådommer om at kravene vil føre til økte boliglånsrenter.

De nye reglene gjør at bankene må stille mer penger bak hvert boliglån som gis ut. Finanstilsynet har dessuten strammet reglene for avdragsfrie lån, og andelen av disse er nå synkende, skriver Aftenposten

DNB benytter i dag en gjennomsnittlig risikovekt på 12-13 prosent for et typisk norsk boliglån. Det betyr at hvis DNB har gitt et boliglån på én million kroner, vil banken bare telle med 125 000 kroner.

Av disse 125 000 kronene må DNB ha en kjernekapital på minimum 9 prosent, rundt 11 250 kroner.

Her vil Finansdepartementet sette en minimumsvekt på minst 35 prosent. Konsekvensen blir at DNB må ha vesentlig mer kapital bak hvert boliglån. I dette eksemplet 31 500 kroner i stedet for 11 250 kroner

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo roser regelskjerpingen. Han mener grepene som nå gjøres overfor bankene vil dempe prisveksten på boliger og redusere risikoen for at skattebetalerne må subsidiere bankene i en ny krise.

- Finansdepartementet skal ha skryt for at de er villig til å gjøre noe som koster, for å forhindre en ny bankkrise, sier han til Aftenposten.

(NTB)