Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fugleøya Runde:

Nye bilder ryster

Bilder av døde fugler og søppel på øya Runde på Sunnmøre skaper reaksjoner.

LAGER REDER AV SØPPEL: Flere fuglearter på øya Runde lever blant flere tonn med søppel. Det er blant annet fiskebåtene som har etterlatt det maritime avfallet. Foto: Roger Brendhagen. Video: Bjørn Larsen. Video av Roger: Eilif Stene Vis mer

Fugleøya Runde på Sunnmøre er en unik naturperle. Men enorme mengder søppel har skapt problemer for de flere hundre tusen fuglene som lever på øya.

Havsule, storjo og toppskarv er noen av fugleartene som oppholder seg på øya mellom februar og august, inkludert 100 000 lundefugl. Runde er dermed det mest artsrike sjøfuglstedet i Skandinavia.

Roger Brendhagen jobber som naturfotograf, og har besøkt øya årlig de siste 12 åra.

Dagbladet har tidligere omtalt problemet på øya. Men Brendhagen mener at situasjonen på øya har forverret seg med åra.

- For ti år siden var 20 prosent av redene fylt av søppel, og nå er 90 prosent av redene maritim søppel, sier Brendhagen til Dagbladet tirsdag.

Redene skal i all hovedsak bestå av fargerike garn, taustumper og diverse plast. Naturfotografen er ikke i tvil om hvor søpla stammer fra, og forteller han har mottatt mye motbør i sosiale medier fra fiskemiljøet etter å ha påpekt nettopp dette.

- Krever tiltak

Brendhagen får støtte av Nils-Roar Hareide, daglig leder ved Runde miljøsenter.

- Vi ser tydelig at det er for mye plast i havet, forteller han til Dagbladet tirsdag.

Heller ikke Hareide er i tvil om at mye av søpla på øya stammer fra fiske.

- Veldig mye av dette kommer fra fiskerinæringen, ser det ut til. Men vi vet ikke om den er norsk eller internasjonal.

- Dette er ikke noe fiskerinæringen kan være bekjent med. Dette krever tiltak fra deres side, både nasjonalt og internasjonalt, sier Hareide.

PROBLEMATISK: Redene besto en gang av tang og tare. I dag er der hovedsaklig av gammelt garn og taustumper. Foto: Roger Brendhagen
PROBLEMATISK: Redene besto en gang av tang og tare. I dag er der hovedsaklig av gammelt garn og taustumper. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Svarer på kritikken

- Vi liker ikke det vi ser. Vi har nulltoleranse i næringa for alt av avfall. Vi forventer at våre medlemmer tar vare på sin egen søppel, og gjør det de kan for å resirkulere, sier Jan-Erik Indrestrand, informasjonsleder i fag -og næringsorganisasjonen Fiskarlaget.

- Vi er involvert i flere ordninger, blant annet Fishing for Litter, sier han.

Fishing for Litter er et prosjekt underlagt Miljødirektoratet. I samarbeid med ni norske havner leverer fiskebåtene såkalt bifangst, som diverse maritimt avfall, inn til mottak på land.

- Enhver fisker med respekt for seg selv vil ikke ødelegge for andres fiske, sier Indrestrand.

Han forteller at man ikke kan garantere for at alle faktisk følger regelverket, men at Fiskarlaget oppfordrer sine medlemmer til å gjøre det som er best for miljøet.

- Vår generelle oppfordring til både yrkesfiskere og andre på havet er at du tar vare på dine egne redskaper, og andres.

MILJØPROBLEM: Havsulene på Runde bygger reder av søppel de finner i havet. Foto: Roger Brendhagen
MILJØPROBLEM: Havsulene på Runde bygger reder av søppel de finner i havet. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Ingen dumpingplass

- Maritimt avfall skal ikke i havet. Det har ingenting der å gjøre. Havet er ingen dumpingplass. Det er noe sjømatnæringa arbeider svært mye med, skriver Øyvind Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, i en e-post.

- For vår del, som representerer fiskeindustrien på land og havbruksselskapene, er det viktig å bidra til å rydde opp lang kysten, mener Haram, og påpeker at Sjømat Norge blant annet er samarbeidspartner med Hold Norge Rent

Forferdelig

- Det er helt forferdelig, for å si det sånn, sier Odd Kristian Dahle, informasjonsleder i interesse -og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt.

- Det er klart at sånn skal det ikke være. Vår klare holdning er at all søppel skal være med tilbake igjen.

Dahle legger ikke skjul på at mye av søpla stammer fra fiske, og påpeker at man tidligere ikke har vært veldig bevisst på problematikken. Men mye skal ha endret seg med åra. Blant annet har man sluttet å spyle taustumper fra dekk ut på sjøen.

- Plasten lever lenge i havet, så det som ble kasta ut for mange år siden ligger der fortsatt.

- Vi tar det på stort alvor, for dette påvirker oss også, sier Dahle, og påpeker at norsk sjømatnæring ikke er tjent med et rykte om at norske fiskere forsøpler havet.

- Fortidas synder er det så ikke lett å få gjort noe med, bortsett fra at de ikke skal skje igjen.

Informasjonslederen forteller at de har et aktivt samarbeid med diverse organisasjoner som rydder strender for søppel, blant annet Fishing for Litter.

- Det er ordning vi er tilhenger av å utvide. Vi jobber for at dette skal være en permanent ordning. Men det må ikke være en byrde, for da havner det på sjøen igjen.

- Ikke en søppelkasse

- Det er helt åpenbart at alle aktører har et felles ansvar for å hindre forsøpling av havet, også sjømatnæringen. Norge er et av få land i verden som har et system der yrkesfiskere har plikt til å melde fra om mistet fiskeredskap, skriver fiskeri -og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i en e-post til Dagbladet.

Ingebrigsten forteller at det er umulig for myndighetene å håndheve regelverket til enhver tid, og etterlyser en indre justis i næringa.

- Sjømatnæringen vil selv bli en av de største taperne om vi ikke tar forsøplingen på alvor. Vi må jobbe for at alle, politikere, næring, forvaltning og befolkningen, har en klar og tydelig holdning til at havet er et matfat, ikke en søppelplass.

Fiskeri- og sjømatministeren opplyser at satsingen på Fishing for Litter er videreført for 2020.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!