Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nye distriktsjobber koster 1,6 millioner stykket

280 statlige millioner i såkalte næringshager har gitt 139 nye arbeidsplasser.

KAN SMILE: John Fredriksen er på listen over eierne av selskaper som har dratt nytte av distriktstilskudd fra Staten. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
KAN SMILE: John Fredriksen er på listen over eierne av selskaper som har dratt nytte av distriktstilskudd fra Staten. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Staten har brukt 280 millioner kroner på å skape flere arbeidsplasser i såkalte næringshager i distriktene siden årtusenskiftet. Resultatet er 139 nye arbeidsplasser.

Hver nye distriktsjobb som er skapt gjennom de 53 næringshagene landet rundt, har dermed en prislapp i snitt på 1,6 millioner kroner, skriver Aftenposten.

Da de første næringshagene ble opprettet for ti år siden, het det at meningen var «å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene». Hjelpemiddelet skulle være å tilby kontorer, bredbånd og annen infrastruktur under ett tak.

Næringshagene har i dag 2.572 flere ansatte enn for sju år siden. Men Riksrevisjonen har påpekt at trekker man fra arbeidsplasser som allerede fantes, er det kun skapt 139 nye jobber som hver er støttet med 1,6 millioner kroner.

På listen over eierne av selskaper som har dratt nytte av distriktstilskuddet, er flere av Norges rikeste menn, som blant annet John Fredriksen (Marine Harvest), Bergen Group Kimek med tidligere Sp-topp Magnus Stangeland og Odd Reitan blant eierne, samt store internasjonale selskaper som ICA Norge, ISS og NCC.

Det statlige Selskapet for industrivekst (SIVA) forsvarer tilskuddene og sier at pengene har gått til viktig infrastruktur i distriktene, «samt bedre tilgang til både forskningsinstitusjoner, markedsaktører og investorer».

Både Næringsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet forsvarer støtteordningen, men varsler bedre oppfølging.



(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media