DØDELIG FEBERSYKDOM:  Det er antatt at malaria tar livet av rundt en million mennesker hvert år. Foto: REUTERS / James Gathany / Center For Disease Control / NTB Scanpix
DØDELIG FEBERSYKDOM: Det er antatt at malaria tar livet av rundt en million mennesker hvert år. Foto: REUTERS / James Gathany / Center For Disease Control / NTB ScanpixVis mer

Nye funn: «malariaparasittens akilleshæl»

Australske forskere jubler etter å ha klart å drukne parasitten i eget salt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere i Australias hovedstad Canberra har all grunn til å juble, etter at de muligens har funnet det som kan blir en ny kur for den myggbårne febersykdommen malaria.

I årevis har de undersøkt hvordan malariaparasitten, som tar livet av over en million mennesker hvert år, fungerer.

Og nylig fant de ut at parasitten bruker en liten pumpe for å skille ut salt fra organismen. Da forskerne manipulerte denne pumpen, slik at saltet forble inne i parasitten - så døde den.

Historisk oppdagelse Professor Kiaran Kirk og doktor Natalie Spillmanved Australias nasjonale universitet har lenge sett på hvordan parasitten kontrollerer saltkonsentrasjonen sin, melder ABC. Sammen jobbet de parallelt med forskere ved i Singapore og i USA, som samtidig med oppdagelsen av pumpen, utviklet en ny malariamedisin.

- Vi brukte deres medisin, og tilsatte den til vår saltpumpe som ble blokkert, sier Kirk.

Ved å blokkere pumpen klarte ikke lenger parasitten å kvitte seg med saltet, og til slutt døde den av saltoverdose.

Kirk forklarer fenomenet slik:

- Det er som å ha vann i en båt. Dersom du har en båt som lekker vil du trenge en pumpe for å få vannet ut av båten igjen. Dersom pumpen slutter å virke vil båten fylles med vann, og båten vil synke, sier han, og fortsetter:

- Hvis du stanser saltpumpen vil parasitten fylles opp med salt, og parasitten vil synke.

- Et kappløp Men til tross for funnet tør ikke forskerne å påstå at de har funnet en endelig løsning på den dødelige malaria-infeksjonen. Når denne kuren snart blir testet ut på mennesker med malaria, vil det være for første gang på 20 år.

- Parasitter blir stadig resistente mot medisiner. Dette er et langsiktig kappløp. Først må vi utføre en rekke tester, slik at vi ser om det virkelig dreper parasitter så effektivt som vi tror, sier han.

- Malariaparasittens saltpumpe ser ut til å være den akilleshæl, som er spesielt sårbar for inngrep, sier han videre.

Fattigdomsproblem Leder for Kompetansetjenesten for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus, Kristine Mørch, forteller at problemet i verden ikke er mangel på malariamedikamenter. 

- Flere malariamedisiner er effektive. Problemet er at fattige folk ikke har tilgang på medikamentene.

En av de mest effektive malariamedikamentene i verden kalles artemisinin. Denne urtemedisinen har blitt brukt i Kina som behandling i flere hundre år, forteller hun. 

- Det er den medisinen vi anbefaler å velge først. Men den er dyrere enn klorokin som var effektiv før, så folk med dårlig råd i tropiske land kjøper ofte den siste. Parasitten har blitt motstandsdyktig mot denne medisinen over tid, så klorokin virker ikke lenger, og mange dør av malaria fordi de aldri får behandling eller bruker medisin som ikke virker, sier hun.

Blodcellene sprekker Rundt 50 nordmenn blir smittet av malaria i tropene hvert år, ifølge Mørch.

FATTIGDOMSPROBLEM:  Det er ikke mangel på effektiv malariamedisin i verden, fattigdom i Afrika og Sør-Øst-Asia har skylden for den høye dødeligheten,forklarer Kristine Mørch, leder for Kompetansetjenesten for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Disse barna, ved sykehuset Siaya i Kenya, har malaria. Foto: Karel Prinsloo / AP Photo / NTB Scanpix
FATTIGDOMSPROBLEM: Det er ikke mangel på effektiv malariamedisin i verden, fattigdom i Afrika og Sør-Øst-Asia har skylden for den høye dødeligheten,forklarer Kristine Mørch, leder for Kompetansetjenesten for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Disse barna, ved sykehuset Siaya i Kenya, har malaria. Foto: Karel Prinsloo / AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Det finnes fem typer malaria. Dersom man får den alvorligste formen haster det med medisin i løpet av noen dager. Har man først blitt alvorlig syk haster det med medisin i løpet av noen timer. De dødsfallene vi har i Europa skyldes nesten alltid forsinka diagnostikk, men heldigvis er malariadødsfall i Norge ekstremt sjeldent.
 
Symptomer på malaria er høy feber, frostanfall, hodepine og etter hvert som den smittede blir sykere — nedsatt bevissthet og ofte mørkfarget urin.

- Urinen blir mørk fordi parasitten sitter inne i blodcellene og formerer seg der. Til slutt sprekker blodcellene og det kalles hemolyse. Derfor får den smittede blod i urinen. Etter hvert blir man bevisstløs og får alvorlig blodmangel.

Mistenker underrapportering Mørch er med i en gruppe som gjennom Kompetansetjenesten for tropiske infeksjonssykdommer forsker på malaria og andre årsaker til feber i India.

- Verdens helseorganisasjon har lenge meldt om 1000 dødsfall der hvert år, et tall som sannsynligvis er alt for lavt. 70 prosent av Indias befolkning lever på landsbygda og mange har aldri vært hos lege og har ikke tilgang på helsevesen.

Det var på 1800-tallet at malariaparasitten ble oppdaget i røde blodceller. Samtidig forsto man at sykdommen smittet via mygg.

- Men malariasymptomer ble beskrevet allerede av Hippokrates, så det er en sykdom som har vært her i tusenvis av år. Det er en av de største infeksjonssykdommen som tar livet av mennesker. Verdens helseorganisasjon anslo ca 700 000 dødsfall i fjor, men det er vanskelig å vite hva som er riktig tall fordi mange aldri får stilt en diagnose.

Om den australske undersøkelsen sier hun dette:

- Det ser ut til at de har funnet noe som skal prøves ut som virkested for medikamenter. Det er veldig fint, for det trengs. Men når de først har funnet en mekanisme må den først prøves ut i laboratoriet, på dyr, og så på mennesker. Det tar veldig mange år.

Det siste tiåret har antallet dødsfall som skyldes den malaria, sunket med 40 prosent. En tredel av de 108 landene der malaria forekommer vil etter planen få utryddet sykdommen innen 10 år.

FATTIGDOM PROBLEMET: Kristine Mørch, leder for Kompetansetjenesten for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus, understreker at verdens malariaproblem består av at fattige ikke har råd til medisin. Foto: Haukeland universitetssykehus
FATTIGDOM PROBLEMET: Kristine Mørch, leder for Kompetansetjenesten for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus, understreker at verdens malariaproblem består av at fattige ikke har råd til medisin. Foto: Haukeland universitetssykehus Vis mer