Nye grep i norsk-russisk samarbeid

Norge gjør mye bra i samarbeidet med russerne i nord, men trenger nye grep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye grep i norsk- russisk samarbeid # # Det norsk-russiske samarbeidet i nord foregår i mange forskjellige rammer. Trekantsamarbeidet USA- Russland- Norge er viktig når det gjelder atomsikkerhet. Barentssamarbeidet - som Norge tok initiativet til i 1993, og som også kalles det euroarktiske samarbeidet, fordi det var viktig å få med EU - spiller en rolle på mange felter. Mye skjer bilateralt, og mye foregår utenfor de offentlige rammeverkene.

Atomsikkerhetsproblemene er enorme i forhold til de ressursene som settes inn. I USA brukes det mange milliarder dollar pr. år på opprydding etter atomkappløpet under den kalde krigen. I Russland er problemene større. Mye av det som gjøres der, er derfor et spørsmål om å vinne tid. Arbeidet er dessuten teknisk komplisert. Så langt har de internasjonale bidragene bare vært måtelig vellykket. Men det er ingen grunn til ikke å fortsette og søke bedre resultater i neste omgang. Dette er også den norske regjeringens innstilling.

Miljøaspektene

Amerikanerne har i åtte år drevet et framgangsrikt program på det kjernefysiske område som bl.a. har bidratt til å fjerne 4000 strategiske kjernefysiske våpen (Cooperative Threat Reduction, etter initiativ fra senatorene Nunn og Lugar). De har i hovedsak et rustningskontrollperspektiv på arbeidet i nord, mens vi betoner miljøaspektene sterkere. Europeiske land bør komme sterkere inn også på rustningskontrollsiden, særlig hvis de amerikanske bevilgningene til dette formålet blir redusert, slik ting nå tyder på.

Årets Melbu-konferanse dreide seg om Barents-samarbeidet. Nordland fylke har for tida formannskapet i Regionrådet, hvor de nordligste fylkene/regionene i Norge, Sverige, Finland og Russland er med. Sametinget har også en representant der. Men urbefolkningene har ikke sete i Barentsrådet, hvor utenriksministrene og EU-kommisjonen møtes, og er misfornøyde med det. En mulighet ville være å gi dem en særlig funksjon i spørsmål som gjelder bærekraftig utvikling. Her har urbefolkningene verdifulle tradisjoner som de nordiske storsamfunnene ikke har, i hvert fall ikke i samme grad. Og sikkerhet for urbefolkningene - slik de selv ser det - er først og fremst et spørsmål om bærekraftig utvikling.

Nyttig

Barents-samarbeidet har vært nyttig og tillitsskapende. De russiske deltakerne har blitt bedre samarbeidspartnere etter hvert. For dette samarbeidet har vi særlige forutsetninger og interesser som naboland, og på russisk side er det et høyt utdanningsnivå å bygge på. Derfor kan utviklingseffekten bli betydelig. På lang sikt er det også en sikkerhetspolitisk gevinst å hente. For det er i vanskelige tider man lærer sine venner å kjenne.

I inneværende år er den statlige støtten til Barents-samarbeidet 20 millioner kroner i friske midler og 6 millioner i tilsagnsfullmakter (som kan brukes neste år). Dette er samarbeid på sparebluss og lite å være bekjent av. Det er ønskelig med en betydelig oppgradering. En slik innsats bør helst komme i tillegg til bistandsbevilgningene, bl.a. fordi russerne med sin bakgrunn kan oppfatte bistand som ydmykende. Hjelp til Russland blir registrert av OECDs bistandskomité, men regnes ikke mot den målgivende prosenten av giverlandets nasjonalprodukt.

Skurrer

Ser vi den norske profilen vis-à-vis Nordvest-Russland under ett, er det noen elementer som skurrer mot hverandre. På Melbu-konferansen ble for eksempel Båtsfjord og landsbyen Teriberka på Kola-kysten satt under lupen. Russiske fiskere leverer sine fangster i Båtsfjord, ikke Teriberka, til foredling. Arbeidskraft fra Teriberka - første sortering der - brukes i Båtsfjord, hvor de er siste sortering. Båtsfjord går så det suser, mens Teriberka utarmes. Noen modifikasjoner finnes også i dette bildet, og noen bedre intensjoner har havarert på veien. Men hovedtrekkene er åpenbart i russernes disfavør. Slike relasjoner er ikke liv laga i lengden.

Vi gjør mye bra i nord. Men vi bør også ta noen nye grep.