Nye kamper i Makedonia

Den makedonske hæren gjenopptok i dag bombardementet av albanske geriljastillinger nord i landet nær grensen til Kosovo, og sier den drepte nærmere 30 opprørere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Angrepene fant sted dagen før en nasjonal samlingsregjering skal godkjennes i nasjonalforsamlingen.

Makedonske styrker skjøt med artilleri mot geriljastillinger nær landsbyene Slupcane og Vaksince, som kontrolleres av den etniske albanske opprørsgeriljaen.

Granateksplosjoner kunne høres i byen Kumanovo fem til sju kilometer unna. Den makedonske hæren sier den drepte nærmere 30 etniske albanske opprørere, blant annet da hæren angrep to av geriljaens konvoier.

- Antallet terrorister drept i dag er omkring 30, sa en talsmann for den makedonske hæren på en pressekonferanse lørdag.

Angrepet ble gjennomført etter en våpenhvile som varte hele fredag, og kan være vanskelige å svelge for det albanske partiet PDP, som etter hardt press har sluttet seg til den nye regjeringen.

Partiet krevde lenge at en avtale om våpenhvile måtte inngås før en samlingsregjering kunne dannes, og hadde sent lørdag ettermiddag ikke kommet med noen offisielle reaksjoner på at angrepene ble gjenopptatt lørdag.

Krangel om posisjoner

Den nye regjeringen skal godkjennes i et ekstraordinært møte i nasjonalforsamlingen søndag ettermiddag, og det er regnet som sikkert at regjeringen blir opprettet.

Ideen om å danne en nasjonal samlingsregjering med alle partier har eksistert lenge, men har tatt tid å opprette. Det skyldes ikke bare uenighet om politikk, men også i høy grad krangling mellom partiene og internt i partiene om hvem som skulle få de forskjellige ministerpostene.

Kranglingen går blant annet på at høye politiske verv i Makedonia er nært knyttet til personlige privilegier, makt og økonomiske fordeler. Den såkalte «sukkerskandalen» illustrerer hva det handler om. Uenighet om salg av landets eneste sukkerraffineri stoppet produksjonen og dermed produksjon av søtsaker og brus i landet.

Koalisjonsregjeringen bestående av det albanske DPA og det makedonske VMRO-DPMNE løste krisen ved å gi 12 selskaper med nær tilknytning til det ene eller det andre partiet lov til å importerte 15 tonn sukker tollfritt, og selskapene skal ha tjent over 20 millioner kroner, skriver International Crisis Group i en rapport i april. En

porsjon antas å ha dryppet på de politiske partienes ledere.

Viktig

Dannelsen av en samlingsregjering med alle partier, inkludert det nokså nyopprettede høyrenasjonalistiske VMRO-VMRO, også kalt «det virkelige» VMRO, anses likevel som viktig av de fleste observatører.

Først og fremst vil en slik regjering ansvarliggjøre alle som deltar og hindre lettvint, propagandistisk utnyttelse av krisen og kampene med den makedonsk-albanske geriljaen. Særlig viktig kan det være at VMRO-VMRO hindres i å drive intens nasjonalistisk propaganda blant makedonerne.

De moderate sosialdemokratene vil komme inn og få fire ministre, blant dem utenriks- og forsvarsministeren, og også det hittil opposisjonelle albanske PDP blir med, selv om det først skjer etter sterkt utenlandsk press.

Det nyopprettede albanske Nasjonaldemokratiske partiet (NDP), som en stund ble betraktet som geriljaens talerør, har derimot ikke vært med i samtalene. Partiet ble alvorlig belastet da det for en tid siden ble avslørt på en pressekonferanse at partilederen hadde inngått en avtale med Storbritannias ambassadør, som han så brøt. En papirlapp fra ambassadøren til partilederen påskrevet «That is not what we agreed about» ble snappet opp av en journalist og framvist på TV på direkten.

Mistro

Blant folk, og kanskje særlig albanerne, men også mange makedonere, er det skepsis til hva en ny regjering kan få til.

- Alle har sittet i regjering før, og de gjorde ikke noe da, sier en albaner i 50-årene i Kumanovo til NTB.

En 53 år gammel arbeidsløs makedoner har også mistillit, om kanskje på et annet grunnlag:

- Jeg har støttet VMRO-DPMNE i alle år, men jeg har aldri fått noen jobb av dem.

Regjeringen har også nok av politiske skjær å gå på. Så langt har det største albanske partiet DPA ikke kommentert samarbeidsavtalen mellom regjeringen i Makedonia og regjeringen i Serbia om å bekjempe terrorisme, i praksis den albanske geriljaen. Det blir en vanskelig avtale å forsvare hos albanske velgere, der mange sympatiserer med geriljaen.

Et annet spørsmål er tidspunktet for nyvalg, der sosialdemokratene skal ha fått igjennom kravet om at det må framskyndes.

Et tredje problem blir den foreløpig utsatte folketellingen, der både albanske og makedonske nasjonalister har ønsker om hva tallene skal vise.

(NTB)