Nye klubbregler

Det skjer en revolusjon i Orkla og norsk næringsliv. Eierne vil ta makta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I årevis blånektet

de for at klubben eksisterte. Når journalister skrev om den lukkete gutteklubben, hvor medlemmene var greie med hverandre, lo de seg fillete. Det var rene UFO-observasjonen.

Nå er det funnet spor etter vann på Mars og Gutteklubben Grei sprekker for åpen scene. Det er ikke pressens skriverier som har sprengt opp dørene denne gangen. Det har skjedd fra innsida. Kampen om Orkla, som har utspilt seg i noen år med et stadig større publikum, er et eksempel på et maktskifte i norsk og internasjonalt næringsliv. Du kan like godt lære deg ordet med en gang. Corporate governance, eller eierstyring og selskapsledelse, er blitt næringslivets nye mantra.

Orkla er den perfekte

illustrasjon på det som skjer, fordi selskapet i årevis var selve kroneksemplet på en administrasjonsstyrt bedrift med den allmektige Jens P. Heyerdahl på toppen. Ingen annen bedriftsleder i et større børsnotert selskap har så til de grader vært identifisert med sitt eget selskap, og det hadde både økonomiske og personlige årsaker. Heyerdahl forvandlet på rekordtid et lite gruveselskap til et av landets største finans- og industrikonglomerater, samtidig som han leverte varene til fornøyde aksjonærer. Like viktig for Heyerdahls myteomspunne posisjon som leder var hans imponerende nettverksbygging.

Med sine mektige allianser og venner, kunne han gjøre som han ville i Orkla. Inntil han for fire år siden ble presset ut av Christen Sveaas, en typisk representant for den nye offensive aksjonæren som ikke sitter rolig på sidelinjen og lar administrasjonen styre sin investering. Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen er to andre eksempler på den nye kapitalismen.

Heyerdahls etterfølger

Finn Jebsen arvet maktkampen, men ikke det personlige nettverket. Selv med Heyerdahl i kulissene, er Jebsen fratatt den suverene hovedrollen forgjengeren spilte. Scenen er overtatt av investorer som snakker varmt om aksjonærdemokrati og åpenhet, som om de kjemper en edel kamp for grunnleggende menneskerettigheter og ikke om milliarder. Det kan de gjøre med henvisning til det lukkete broderskapet i gutteklubben og de siste åras skandaler i internasjonalt næringsliv. Avsløringer av regnskapsjuks og eventyrlige lønnsavtaler i giganter som Enron og Parmalat har vist hvordan svake styrer lett blir gisler for en grådig ledelse, som tenker mer på egen bankkonto enn bedriftens interesser.

I et heftig

forsvarsskrift for mer eiermakt her i avisa på lørdag, beskyldte Christen Sveaas Gutteklubben Grei for å true «kapitalmarkedets virkemåte»: Det er altfor mange eksempler på ledere som har tviholdt på makten, sine egne privilegier, sosial status og innflytelse på bekostning av eierne, langsiktig verdiskapning og arbeidsplassene.

Han nevner ikke Orkla med et ord, men for kremlologer var det ikke vanskelig å lese innlegget som en kommentar til den pågående maktkampen i selskapet. De generelle vendingene var dårlig skjulte spark til både Jebsen og hans forgjenger, Jens P. Heyerdahl - her omtalt som enkelte «som nok lengter tilbake til tida da beslutninger ble tatt av mektige bedriftsledere og andre samfunnstopper i lukkete rom». Ekstra pikant er det at Heyerdahls gamle venn og allierte, tidligere Storebrand-sjef Åge Korsvold, leder Sveaas' investeringsselskap, Kistefos. Åpenheten Sveaas etterlyser, ligger mellom linjene for de innvidde. Eller den kommer i form av gunstige lekkasjer som er egnet til å skade den sittende ledelsen.

Sveaas, Hagen & Co

synes ikke å ha noe imot å operere i de lukkete rom så lenge de er på riktig side av døra. Om én gutteklubb blir oppløst, dannes det raskt en ny. Spørsmålet er om det er demokratiets ve og vel som bekymrer Orklas nye eiere når de krever mer makt og større utbytte. Langsiktig vil vel heller ingen kalle salget av Ringnes til Carlsberg etter bare tre år.

Debatten om eiermakt og selskapsledelse er internasjonal. Men når den først blir hentet hjem, ender den som redskap i nok en maktkamp styrt av personkonflikter og pengebegjær. Større åpenhet og mer demokrati står neppe på dagsordenen når Orklas styre møtes i dag.