Nye kostråd: Spis mer av dette fettet

Bør erstatte noen av karbohydratene, ifølge nye nordiske anbefalinger.

SENTRALE ELEMENTER: Grønnsaker, fisk og sunt fett fra blant annet olivenolje bør inngå i et balansert kosthold, ifølge de nye nordiske næringsstoffanbefalingene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SENTRALE ELEMENTER: Grønnsaker, fisk og sunt fett fra blant annet olivenolje bør inngå i et balansert kosthold, ifølge de nye nordiske næringsstoffanbefalingene. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den seneste forskningen på kosthold og fysisk aktivitet er inkludert i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene som ble lagt fram på en pressekonferanse i København i dag. Denne rapporten etterfølger de siste rådene, som kom i 2004.

En anbefaling om at du kan øke inntaket av enumettede fettsyrer, og samtidig senke inntaket av karbohydrater, er blant forandringene siden 2004.

Næringsstoffanbefalingene, som skal være en plattform for kostrådene i de nordiske landene, har et større fokus hele kostholdet, og legger vekt på matens kvalitet og hvilke kilder den kommer fra framfor hvor mye vi spiser av de ulike næringsstoffene.
Mer fett
De aller fleste anbefalingene er de samme som i 2004, men ofte er det kommet mer forskning som bygger opp om resultatet. Likevel er det blant annet i anbefalingene om andel fett, karbohydrat og protein i kostholdet det er endringer, i tillegg til for noen vitaminer og mineraler.

Noen av hovedpunktene i rapporten, som du kan lese mer om her, er:

• Anbefalt inntak av enumettede fettsyrer er økt fra 10-15 prosent av totalt energiinntak, til 10 til 20 prosent. Enumettede fettsyrer finnes blant annet i flere typer olje, som olivenolje, og i nøtter og frø.

• Inntak av mettede fettsyrer bør ligge under ti prosent av totalt energiinntak, flerumettede fettsyrer bør utgjøre 5 til 10 prosent. Minst 1 prosent av disse bør være omega-3-fettsyrer. Transfett bør begrenses til så lite som mulig.

• Totalt fettinntak bør altså ligge på 25 til 40 prosent av totalt energiinntak, sammenlignet med 25 til 35 prosent i forrige rapport.

• Anbefalt daglig inntak av fiber er minst 25-35 gram per dag, fra mat som er naturlig rikt på fiber som fullkort, frukt og bær, grønnsaker og belgfrukter.

• Tilsatt sukker bør utgjøre mindre enn ti prosent av totalt energiinntak.

• Anbefalingene for protein er på 10 til 20 prosent av totalt energiinntak. For eldre anbefales det en andel på 15-20 prosent.

• Anbefalt daglig inntak av vitamin D er økt fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne, og 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år.

• For fysisk aktivitet er anbefalingene gitt for moderat aktivitet over 150 minutter i uka, eller høy aktivitet over 75 minutter i uka for voksne, og minst 60 minutter om dagen for barn.

Øker vitamin D-anbefaling Vitamin D er et område det forskes mye på. Siden 2004 er det kommet mange nye studier, og EUs mattrygghetsorgan EFSA har også revurdert den øvre anbefalte grensen for vitamin D i 2012.

Noen helsefaktorer har godt vitenskapelig grunnlag: Vitamin D er viktig for beinhelse, og et lavt nivå av vitamin D øker dødeligheten, påpeker professor i errnæring Inge Tetens på pressekonferansen.

- Vi har evidens  for vitamin D og noen helsemessige utfall, men ikke alle vi så etter.  Det er en sammenheng mellom inntak av vitamin D i kosten og vitamin D-status, som har gjort at vi har konkludert med disse referanseverdiene og anbefalingene, sier Tetens på pressekonferansen.

Vi får mest i oss vitamin D fra fet fisk, mat med tillegg for vitamin D, og fra kosttilskudd. Vitamin D får vi også fra sollyset, men i de nordiske landene er det begrenset hvor mye vi får fra sola om vinteren.

Kvalitet
I forhold til fett, bør to tredeler av fettet vi får i oss, komme fra enumettede og flerumettede fettsyrer, heter det i rådene.

Siden anbefalingen om fett nå går opp til 40 prosent av totalt energiinntak, senkes anbefalingen om inntak av karbohydrater noe.

Når det gjelder karbohydrater, pekes det også på kvaliteten: det anbefales lavere inntak av enkle karbohydrater fra for eksempel hvitt mel, og mer komplekse karbohydrater fra for eksempel fullkorn.

Typiske trekk
Typiske trekk ved et sunt kostholdsmønster ut fra de nye anbefalingene er mye grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, jevnlig inntak av fisk, vegetabilske oljer, fullkornsprodukter, kjøtt og melkeprodukter med lite fett, og et begrenset inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, sukker, salt og alkohol.

- Det kan være vanskelig å finne veien gjennom jungelen av råd om hva slags mat som er best for oss. Men de nordiske anbefalingene gir oss en vitenskapelig basis for å utvikle retningslinjer for kosthold, og er et godt eksempel på hva de nordiske landene kan oppnå når de jobber sammen, sier generalsekretær i Nordisk ministerråd, Dagfinn Høybråten, i en pressemelding.