Nye kriser kan ramme Kosovo

Krisen i Kosovo kan være avverget for denne gang. Men konflikten er ikke løst, og nye kriser vil sette NATOs handlekraft på prøve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stormaktenes ledere kan rose seg av å ha mobilisert en troverdig innsatsstyrke og vist vilje til å sette makt bak sine krav. Men det kom ikke lenger enn til rasling med sablene, og beviset mangler på at handling ville følge ord.

Jugoslavias president Slobodan Milosevic sies å ha et usedvanlig velutviklet blikk for andres svakhet. Det gjelder også i forhold til stormaktene. Enda en gang har han tøyd grensene for hva Vesten tåler.

Neste gang skal det kanskje mer til. Utenverdenens besluttsomhet må møysommelig bygges opp igjen hver gang. Motviljen mot å bruke makt er stor. Det kan ventes hard debatt om hvor terskelen ligger for en militær straffeaksjon.

Suksess

Med tirsdagens fredsavtale kan både NATO og Milosevic til en viss grad gjøre krav på suksess. Men suksessen kan vise seg å ha en høy pris, og den blir vanskelig å gjenta.

Stormaktene har på ny gitt Milosevic, som har startet fire kriger dette tiåret, en rolle å spille som deltaker i en fredsprosess. Milosevic kan skryte av at han avverget NATO-bombing og bevart Jugoslavias integritet. Han kan overlate det tyngste arbeidet til Vesten, å berge flyktningenes liv og gjenoppbygge brente landsbyer.

- Alle de vanskeligste spørsmålene i Kosovo er bare blitt utsatt, sier Jonathan Eyal ved Royal United Services Institute i London.

Et avgjørende punkt er om Milosevic vil rette seg etter FN-resolusjonens krav om at krigsforbryterdomstolen i Haag får etterforske massakrene.

Selvstendighet

Taperne etter tirsdagens avtale er de som har kjempet for frigjøring fra Milosevics brutale regime, UCK-geriljaen. Men også det store folkeflertallet som står bak kravet om selvstendighet.

UCK sier i en kommentar at geriljaen vil støtte en avtale som utsetter spørsmålet om selvstendighet i tre år, som det har vært foreslått. Geriljaen godtar ikke en avtale der målet er selvstyre innenfor Serbia.

Balkan-eksperter tviler på om Holbrookes fredsavtale vil kunne føre til en stabilisering i regionen. Så lenge konflikten som har sitt utspring i Beograd er uløst, vil NATO, FN og OSSE få nok å gjøre, og må innstille seg på et langvarig engasjement.