KRIGENS RØST: Gunnar Sønsteby (92) er en av Norges mest kjente motstandsmenn fra andre verdenskrig. For sin innsats under krigen er han tre ganger tildelt Krigskorset med sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet
KRIGENS RØST: Gunnar Sønsteby (92) er en av Norges mest kjente motstandsmenn fra andre verdenskrig. For sin innsats under krigen er han tre ganger tildelt Krigskorset med sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / DagbladetVis mer

- Nye landsmenn vet ikke bedre

Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby (92) ber ungdommen føre kampen videre - for demokratiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Gunnar «Kjakan» Sønsteby (92) nølte aldri da tyskerne kom. I dag er det nøyaktig 70 år siden.

Han nøler ikke i dag heller:

- Tap av sivile liv er ikke til å unngå. Det kan til og med være en fordel.

Sønsteby blunker ikke når han sier disse ordene. Han synes ikke det er vanskelig å snakke om.

Krigens logikk- Jeg så bildene av de sivile som ble drept i Irak. Om jeg ledet ei geriljagruppe, ville jeg utnyttet sivile til siste trevl. Vi forsøkte alltid å spare sivile, men også i vår tid kunne vi utnytte til vår fordel at sivile liv blant våre egne gikk tapt, sier Sønsteby.

Det kan høres kynisk og brutalt ut. Men — før eller nå — krigens logikk er den samme. Om det er amerikanerne som dreper sivile i Irak, eller om det er tyskerne eller hans selv som forårsaket død i krigsåra, tapet av liv er en naturlig følge av krig. Så enkelt, så brutalt — og så nødvendig. Det vet Gunnar Sønsteby alt om.

Realist i dress
Dette er den samme mannen som i mange tiår har trollbundet norske skoleungdommer. Den milde, rolige, realisten i dress.

Landets høyest dekorerte borger har likvidert motstandere. Han har unnsluppet døden med et nødskrik en rekke ganger. Han har drept i kamp, og forteller gjerne om det, uten blygsel eller store ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det har aldri plaget meg. Jeg har aldri hatt nerver, aldri, sier Sønsteby.

I dag er han blant de få øyenvitner som lever og som kan fortelle nye generasjoner om krigen og tida som var. Siden 1950 har han beseiret en annen overmakt; støyende skoleungdommer.

Vinner-oppskriftOppskriften er alltid den samme: Den eldre herren i dress begynner å prate, uten fakter, uten å heve stemmen.

Mot tyggegummityggende ungdommer vant til dataspillgrafikkens regi, burde han være sjanseløs.

Kjakan har aldri vært sjanseløs.

Heller ikke her. Resultatet er også alltid det samme. Etter få minutter er det fullstendig tyst.

- Norske ungdommer er solide folk. Jeg ville ikke hatt noe problem med å rekruttere blant dem, skulle det være nødvendig, sier han.

Kampen fortsetterOg nødvendig mener han det er, naturlig nok uten ham selv som oppdragsgiver.

- Til dagens unge er dette det viktigste budskapet: At de kjemper mot alle trusler demokratiet utsettes for, være seg i striden om Muhammed-tegningene eller det gryende jødehatet i skolene. Det handler om å ta et kraftig oppgjør, og det må gjøres med en gang. Nye landsmenn vet ikke bedre. De må lære hva vårt demokrati er, sier Sønsteby

Så viktig er den kampen for demokratiske rettigheter at Sønsteby mener det legitimerer at norske styrker står med våpen i hånd også på fremmed jord.

SABOTØREN: Gunnar Sønsteby som 22 åring.  Foto: Scanpix
SABOTØREN: Gunnar Sønsteby som 22 åring. Foto: Scanpix Vis mer

- Det er nokså naturlig. Spredningen av antidemokratiske krefter fra slike land må bekjempes. I Afghanistan bruker vi våpen for å forsvare en demokratisk valgt regjering. Så noen okkupasjonsmakt er vi ikke, sier han.

Sjette sansBritene regnet han som den fremste blant «Europas beste sabotørgjeng». Etter krigen har flere etterretninger benyttet seg av Sønstebys helt spesielle kompetanse og erfaring.

- Jeg forsto fra første stund at jeg kom til å havne midt opp i det. Jeg har aldri vært plaget av sinne. Har aldri vært nervøs. Krigen var ikke et eventyr for meg, det handlet bare om fakta, sier Sønsteby.

OverlevdeI 1943 brukte han et hus i Slemdalsveien i Oslo som skjulested. En kveld han kom hjem, ante han uråd. For sikkerhetsskyld ringte han på døra heller enn å gå rett inn slik han pleide. Det reddet livet hans.

- Kom inn hit, brølte en tysker.

- Nei så faen, svarte jeg og løp. Tre tyskere skjøt. Alle tre bommet, sier Sønsteby.

- Andre ville tenkt mye på det i ettertid, at de kunne ha blitt drept der. Slik har jeg aldri tenkt, sier han.

Enkelte som kjente Kjakan hevdet han utviklet en egen sjette sans.

- Jeg gjorde nok det. Flere ganger har jeg hatt vardøger, det at man ser ting før det skjer. Det har reddet meg flere ganger. Andre i familien min har også hatt det slik, sier han.

Trente elitesoldaterFraværet av nerver, angst og stress gjorde at norske og amerikanske militære enheter seinere brukte ham i treninga av unge gutter på vei ut i krigsområder.

- Jeg har undervist både norske og amerikanske spesialstyrker. For meg handler det om å la være å tenke på ting i ettertid. Jeg tror det rett og slett lager nerver, sier han.

For Sønsteby har det aldri vært et alternativ å lukke øynene for begivenheter rundt seg. Han unnskylder heller ingen andre for å gjøre det. Verken da eller nå.

Ingen unnskyldning- I små bygder så folk at ordføreren og kommunestyret ble kastet. Da er det ingen unnskyldning å bo i ei lita grend og hevde at du ikke visste hva som foregikk i verden. Det handler om å forsvare hele den grunnideen vårt samfunn er bygget på: Demokratiet og pressefriheten, sier han.

I en alder av 92 er han blant de siste øyenvitner fra en krig nye generasjoner finner fjern.

- Døden? Hvorfor skal jeg tenke på noe så trist? Det er helt uinteressant. Jeg kommer til å holde det gående 10—20 år til. Minst ti I hvert fall, sier han.

Han er vant til å få rett.