- Nye ledere løser ingenting

Problemet til NSB er ikke dårlige toppledere, men ansvarsfraskrivelse nedover i organisasjonen, mener professor Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av de siste ti årene har sju toppledere og styreformenn forlatt det skakkjørte togselskapet. Mer eller mindre frivillig, og uten at situasjonen er blitt merkbart bedre for stadig mer frustrerte kunder.

Colbjørnsen tror de stadige utskiftningene i toppen tåkelegger de egentlige problemene i NSB.

- Utfordringen ligger i organisasjonskulturen, mener han.

Ansvarsfraskrivelse

- Når det alltid er topplederne som kastes, inviteres det til ansvarsfraskrivelse nedover i NSB-systemet. Kanskje er det i stedet avdelingssjefer og mellomledere som ikke gjør jobben sin, og burde sparkes? Det er iallfall en hypotese som slår meg, sier Colbjørnsen, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH.

Han understreker at han ikke har gransket NSB spesielt, men uttaler seg som interessert utenforstående. Så langt i år har han vært vitne til at en bitter Osmund Ueland fikk fyken som administrerende direktør i juni, før altså hele styret med Arent M. Henriksen i spissen ble kastet fredag.

- Rydd opp nedover

NHH-professoren tviler på at et nytt styre er det som skal til for å få NSB på sporet.

- Henriksen og resten av styret måtte gå fordi NSB nok en gang manglet lokførere. Men normalt er det ikke et styreansvar å sjekke rutetabeller og vaktlister. Hvilket forteller meg at utfordringen til NSB ligger lenger ned i systemet, sier Colbjørnsen, og legger til:

- Når noe går galt, er det ut med toppsjefen. Men kanskje burde direktøren bli sittende for å rydde opp i rekkene.

Colbjørnsen tror NSB i enda større grad må stille krav til sjefene for de ulike yrkesgruppene, og stille disse til ansvar dersom kravene ikke innfris.

Svarteper-spill

- I dag vet folk at hvis de ikke gjør jobben sin, er det toppsjefen som får svi - ikke dem selv. Ved å kvitte seg med den ene direktøren og styreformannen etter den andre stimuleres svarteper-spillet i organisasjonen, sier Colbjørnsen. Han forstår at Åge Korsvold måtte gå fra Storebrand etter opsjonssaken, men ble overrasket da Osmund Ueland fikk sparken.

- Generelt bekymrer det meg at det er blitt for lett å ta topplederne, sier Colbjørnsen.