Nye løfter til våre fattige

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen varsler nå vilje til å øke bostøtten betydelig. Det vil bety at mange fattige vil få det lettere med å finne seg et skikkelig sted å bo. Samtidig vil et slikt tiltak redusere fattigdommen generelt. Løftene fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa kommer etter kraftig kritikk av regjeringens boligpolitikk. Først av Riksrevisjonen, så i en forskningsrapport fra Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR).

I dag består regjeringens boligpolitikk av tre virkemidler: Husbankens startlån, boligtilskudd og bostøtten. Kritikken er helt entydig. De sosiale tiltakene virker ikke etter hensikten, mange fattige får dermed ikke den hjelpen de trenger. For folk som har råd til å kjøpe et hus eller leilighet, så betyr det en investering for framtida. Men de som har dårlig råd, må ut på leiemarkedet. Det betyr bare utgifter. Og etter dagens regler har bare de som mottar en eller annen form for trygd krav på bostøtte.

Kritikerne gir egentlig regjeringen det råd å forlate kontorene og å gå ut i det virkelige livet. Fattige har faktisk ofte gjeld, og dermed også dårlig evne til å betjene lån. De som har trygd, trenger bostøtte. Men de som tjener tilsvarende lite gjør ofte også det. Det erkjenner nå statsråd Kleppa. Hun sier til Aftenposten at hun ønsker at alle med lav inntekt skal komme inn under ordningen.

Regjeringen innrømmer også at regelverket som styrer de ulike støtteordningene er svært kompliserte, og at det bør forenkles. Regler som bare noen få forstår, har alltid innebygd i seg en risiko for forskjellsbehandling. Og for noen er det vanskelig å søke hjelp fra det offentlige. Det å erkjenne at reglene også er uforståelige, gjør det ekstra vanskelig. Alle vil få det enklere om kart og terreng stemmer bedre overens. Like viktig som å få på plass gode støtteordninger for fattige, må være å etablere et regulert leiemarked. Da blir færre fattige.