Nye Nationaltheatret

I går var Hanne Tømta i gang som Nationaltheatersjef.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Nationaltheatrets store, tomme hovedscene sto en debutant. I hvert fall var hun debutant som theatersjef med h, altså som sjef på selveste Nationaltheatret. For ellers har Hanne Tømta har god erfaring. Hun har tatt den vanlige løypa for påtroppende sjefer på teatret: Først ung og lovende regissør, deretter vellykket teatersjef på Rogaland Teater, for til slutt å kunne stå midt i gullrammen på National og ønske seg selv velkommen til hovedstaden. Akkurat slik forgjengeren Eirik Stubø gjorde før henne.

Tømta tar over tøylene 1. januar, men i går kunne hun presentere sitt første program. Det lød nesten som hun egentlig ikke helt syns det var sprelsk nok, som hun hadde lyst til å si mer om både satsinger for barn og ungdom og om hva som vil komme på Samtidsfestivalen til høsten.

Men i går nøyde hun seg med vårprogrammet, som starter 10. januar med Kjetil Bang-Hansen (også han tidligere sjef på både Rogaland Teater og National) og hans oppsetning av «Tilbaketoget fra Moskva», av William Nicholson, manusforfatteren bak filmer så forskjellige som «Shadowland» og «Gladiator». Torill Goksøyr og Camilla Martens har vært på privatfester, uten å kjenne vertskapet på forhånd. Det er det originale grunnlaget for forestillingen Salong på Torshovteatret.

Sist i januar kommer klassikeren Brødrene Karamasov, og Hanne Tømta brukte russisken fra sin mangeårige teaterutdannelse fra St. Petersburg, da hun simultanoversatte sitt intervju med regissøren, Oleg Kulikov. Deretter følger nok en russisk-utdannet regissør, med nok en dramatisering: Yngve Sundvor skal sette i scene dramatiseringer av Knut Hamsuns noveller, lett provoserende døpt «Hamsuns gate», etter det veiskiltet vi aldri vil få. Utover våren kommer så Jean-Paul Sartres «Lukkede dører», Molières «Misantropen» og Shakespeares «En Sommernattsdrøm».

Det er et solid program, med sin rekke av klassikere, men gir ikke en helt klar profil av hvor Tømta vil med teatret. Det så vi kanskje tydeligere tegn på i noen av nyansettelsene. Johan Harstad (29) er den første fast ansatte husdramatiker på National. Det må leses som et varsel om sterkere satsing på ny norsk dramatikk. Som fast regissør har Tømta ansatt Victoria H. Meirik. Meirik har levert mange sterke oppsetninger. Hun kan være provoserende. Hennes siste produksjon var «Sprengt» av Sarah Kane på Hålogaland Teater, med voldtekt og kannibalisme av døde spedbarn på scenen, og 18-års grense i salen. Meiriks siste oppsetning på National var det fine kammerspillet «Blackbird».

Skal vi tolke vårlanseringen videre, ser det ut som Tømta snart vil sette opp mer ny norsk dramatikk, men gjerne bruke regissører med utdannelse fra utlandet. Det voksne publikummet skal få sine klassikere, mens barn og ungdom snart vil få mer enn sine klassikere: Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og Reisen til julestjernen. Hanne Tømta varsler ingen teaterevolusjon, men hun varsler absolutt en kursendring. Men det tar tid å dreie en supertanker som National, retningen vil vi først vite mer om til neste høst.

.