Nye runder for dykkerne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo tingrett fant ingen lovhjemmel for å gi

19 tidligere nordsjødykkere den erstatning de

krever. Den juridiske hund skulle etter saksøkernes mening primært ligge i spørsmålet om myndighetene satt inne med kunnskaper om mulig

skadevirkning av dykking og likevel tillot at det ble dykket i strid med denne kunnskapen. Hvis staten på den bakgrunn unnlot å lovregulere virksomheten for å verne dykkerne mot helseskader, måtte den være erstatningspliktig. Retten har avvist dette.

Verken Arbeidstilsynet eller Oljedirektoratet har tilsidesatt krav som dykkerne med rimelighet

kunne stille til tilsynsvirksomheten.

Ut over dette mente også de saksøkende dykkerne at staten var erstatningspliktig i henhold til en del bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetserklæringen. Blant annet gjaldt det retten til liv og retten til et trygt arbeidsmiljø. Også på dette punktet er staten blitt frikjent. Dykkerne er ikke blitt utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Staten kan heller ikke ta et objektivt ansvar som følge av at staten er lovgiver,

tilsynsmyndighet, eier av petroleumsforekomstene og mottaker av skatt.

Dommen åpner likevel for at «menneskelige

hensyn» taler for at dette erstatningsansvaret

utvides slik at dykkerne som har fått seinskader får full erstatning, slik de krever. Men retten påtar seg ikke å utforme en slik rettighet, og overlater det til Høyesterett. Det gir et håp for dykkerne, men er tvilsom juss fordi tingretten har den samme

jurisdiksjon her som høyere rettsinstanser.

Saken går nå til Høyesterett, og kan ende i

Strasbourg, der så mange saker nå havner. Også for dykkerne gir det fortsatt forhåpninger. Til gjengjeld må de da også være forberedt på skuffelser. Da kan Stortinget bli siste instans, enten gjennom lovgivning eller billighetserstatning. Men det kan ta tid.