ANTARKTIS:  Flere områder mister store mengder is hvert eneste år. Det kommer til å presse opp det globale havnivået. Foto: Reuters / NTB scanpix
ANTARKTIS: Flere områder mister store mengder is hvert eneste år. Det kommer til å presse opp det globale havnivået. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

Nye sjokktall overrasker forskerne: Antarktis mister nå 160 milliarder tonn is i året

Det er dobbelt så mye som da kontinentet sist ble kartlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Utredningen kommer fra Europas CryoSat-romfartøy, som har radarinstrumenter spesielt konstruert til å måle formen isdekket har, skriver BBC.

Istapet fra «det hvite kontinentet» kommer til å presse opp det globale havnivået med rundt 0.43 millimeter i året, ifølge forskere som har rapportert om disse dataene i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

160 milliarder tonn i året Denne studien baserer seg på målinger gjort i området fra 2010 til 2013, og CryoSat har brukt sin måler i hovedsak til å spore endringer i høyden på isdekket.

Forfatterne bak studien har delt opp kontinentet i tre sektorer: Vest-Antarktis, Øst-Antarktis og den antarktiske halvøya. Samlet sett mister alle tre regionene is, og gjennomsnittlig høyde på hele isdekket har sunket med nesten to centimeter i nevnte tidsperiode.

Til sammen har disse tre regionene mistet 160 milliarder tonn is per år, og som forskerne forventet, er det det vestligste isdekket som mister mest is.

- CryoSat har gitt oss en ny forståelse av hvordan Antarktis har endret seg de siste tre årene, og det har tillatt oss å kartlegge nesten hele kontinentet, forklarte hovedforfatter Dr. Malcolm McMillan fra NERC Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds University.

Rask retrett Det er spesielt et område, kalt Amundsen Sea Embayment (ESA), hvor seks store isbreer for tiden gjennomgår en rask retrett, ifølge forskerne.

Isbreene blir påvirket av tilstrømning fra det varme havvannet, som forskerne igjen mener blir trukket mot kontinentet av sterkere vind pisket opp av klimaendringer.

En av disse isbreene mister så mye som 9 meter is fra overflaten i året, viser CryoSat-fartøyet, ifølge forskerne.

- Vi finner at istapene fortsetter å være størst i Vest-Antarktis, langs strie isbekker som drenerer inn i Amundsenhavet. I Øst-Antarktis, forble isdekket omtrent i balanse, sier McMillan til ABC News.
Slik fungerer CryoSat CryoSat ble lansert av European Space Agency i 2010, i det som var et dedikert forsøk på å måle endringer ved polene.

Den har to antenner, noe forskjøvet fra hverandre. Dette gjør det mulig for instrumentet å finne ut ikke bare høyden av isdekket, men også formen av dens bakker og rygger.

Dette gjør CryoSat mye mer følsomt for detaljer på de bratte kantene av iskappen.

Det gjør også at satellitten lettere vil oppdage hva som skjer i den regionen av kontinentet hvor klimaet har varmet opp raskest de siste 50 åra.

- Med CryoSat, får vi bemerkelsesverdig dekning. Bedre enn noe som er blitt oppnådd før, sier professor Andy Shepherd, som også holder til ved Leeds University.