Nye skjeletter fra skapene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det faller ut nye skjeletter av arkivene hver gang det blir gjort en gransking av overvåkingspolitiet. I går la de to historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen fram resultatet av sine fem år lange undersøkelser, og de konkluderer med at tjenestens omfang var langt større enn de hadde forestilt seg.
  • De utfyller og nyanserer det bildet som Lund-kommisjonen og den tilhørende høring i Stortinget ga av POTs virksomhet. De pikante detaljene i deres framstilling gjelder toppolitikerne Einar Førde og Thorvald Stoltenberg, som var i POTs søkelys. Stoltenberg var mistenkelig ofte i kontakt med personell ved den sovjetiske ambassaden, og var en altfor nær venn av allehånde frihetskjempere i den tredje verden. Det måtte vekke mistanke både hos norske og amerikanske etterretningsfolk. Einar Førde var jo også sterkt venstreorientert, og hadde samtaler med sovjetdiplomater. Også i hans tilfelle antyder historikerne at det var utenlandsk overvåking som sto bak mistankene.
  • I det hele tatt viser undersøkelsen at de utenlandske tjenestene hadde sterkere innflytelse på den norske overvåkingen enn det Lund-kommisjonen kunne fastslå. Historikerne retter bl a søkelys mot det politiske systems mangelfulle evne til å styre de hemmelige tjenester. Politikerne vegret seg av en eller annen grunn flere ganger mot å lage bedre instruks for POT. Antakelig var det også press fra NATO eller amerikanerne som lå bak da planlagte reformer av POT ble lagt på is i begynnelsen av 1980-åra. Det kan tyde på at det vel så mye var politikerne som tjenesten selv som bestemte omfanget og standardene på virksomheten.
  • Med den siste undersøkelsen av de hemmelige tjenestene i Norge har vi både en rettslig og en historisk gransking å holde oss til. Det er enestående, og tjener våre dagers politikere til ære. Historikernes bok ble lagt fram samme dag som vi fikk vite at Justisdepartementet vil gi dem som har vært utsatt for politisk overvåking full innsynsrett i mappene sine. Dermed begynner vi kanskje å nærme oss enden for kartleggingen av denne skampletten i vår historie.