Nye spilleregler?

EU-motstanden øker, men nei-sida stoler ikke på at ja-sida gir opp kampen for norsk EU-medlemskap, skriver Erling Ramnefjell

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet brakte 2. juledag resultatet av Synovates EU-måling for desember. Den viser at det store forspranget nei-folket har ned til EU-tilhengerne bare øker. Ifølge Synovate er det nå 50 prosent som er mot norsk medlemskap i EU, mens 30 prosent er for. 20 prosent vet ikke. Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, konstaterer tilfreds at avstanden mellom nei- og ja-sida er stabilt større nå enn tidligere, men har ingen planer om å redusere organisasjonens aktivitet. Nei til EUs medlemstall øker og Olaussen tror mange ser på ham og hans folk som en politisk livsforsikring. «Og ja-bevegelsen er der jo som gjedda i sivet», sier Olaussen til Dagbladet.

Olaussen presiserer ikke nærmere hva han sikter til, men han tenker nok bl.a. på et forslag til grunnlovsendring som skal behandles i Stortinget allerede 10. januar. For samtidig som EU-motstanden i folket bare øker, og stortingspresident Thorbjørn Jagland i går sa til Bergens Tidende at han har gitt opp å få Norge inn i EU, så ønsker et klart flertall i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité å endre Grunnlovens paragraf 93 på en måte som kan oppfattes slik at det skal bli lettere å melde Norge inn i EU. Paragraf 93 gir hjemmel for å avstå suverenitet til internasjonale organer. I dagens paragraf krever slik avståelse ¾ flertall. Forslaget går ut på å senke kravet til kvalifisert flertall for å avgi suverenitet, fra 3/4 flertall til 2/3. Forslaget, som ble framsatt av Høyres Julie Christiansen og Inge Lønning i forrige stortingsperiode, forutsetter at det først holdes en rådgivende folkeavstemning som i praksis skal være bindende for Stortinget. Foruten Høyre består flertallet i komiteen av Ap og Frp. De har tidligere vært mot et liknende forslag. SV, KrF og Senterpartiet går mot, mens Venstre, som ikke er representert i komiteen, skal ta stilling til spørsmålet på nyåret.

Forslaget har vakt lite debatt. Det er stort sett bare Nationen og Klassekampen som har skrevet om det. Der blir forslaget til gjengjeld omtalt med den største skepsis. Sps parlamentariske leder, Lars Peder Brekk, kaller forslaget et brudd med mindretallsvernet i Grunnloven. Han ser forslaget som et ledd i å senke terskelen for å melde Norge inn i EU. Brekk mener Ap og Frp har ført sine velgere bak lyset og sikter til at en rekke representanter før valget sa at de ville avvise en slik grunnlovsendring.

Inge Lønning begrunner sitt og Christiansens forslag med at det med innføring av en rådgivende folkeavstemning, som for første gang vil bli skrevet inn i Grunnloven hvis dette forslaget blir vedtatt, ikke er logisk å beholde to sikringsmekanismer i spørsmål om avståelse av suverenitet, både rådgivende folkeavstemning, og et ekstraordinær ¾ flertall i Stortinget hvor grunnlovsendringer i alminnelighet krever «bare» 2/3 flertall. Forslagsstillernes, og komitéflertallets syn, er at utfallet av folkeavstemningen formelt og prinsipielt ikke er bindende for Stortinget, men politisk logikk tilsier at hvis Stortinget ber om folkets råd i en folkeavstemning, har Stortinget moralsk plikt til å følge det råd flertallet gir, om det så ikke er mer enn tiendedeler som skiller. Flertall er flertall.

Hvorvidt komitéflertallet får tilslutning av stortingsflertallet er ikke avklart. I Nei til EUs undersøkelse om saken før valget i 2005 svarte 31 Ap-representanter at de var imot grunnlovsendring. Også 10 Frp-representanter svarte at de var imot. Ifølge Nationen stemte et stort mindretall i Ap-gruppa mot forslaget da spørsmålet ble behandlet der. Motstanderne har bedt gruppeledelsen om å slippe partipisken og få stemme etter sin egen overbevisning Etter det Dagbladet erfarer, er det også betydelig uenighet i Frps gruppe. Venstres 10 representanter er også et usikkerhetsmoment.

Mange på nei-sida betrakter grunnlovsforslaget nærmest som en provokasjon fra ja-sida, en ny manøver i politisk lav åling uanfektet av det store nei-flertallet. Ja-sida svarer at nei-sida kan ta forslaget med knusende ro fordi det garanterer at folket får uttale seg. Og folket er ifølge Jagland vel tilfreds med tingenes tilstand og vår gode økonomi. Få ser kimen til en ny EU-debatt i det som skjer i norsk innenrikspolitikk. Trolig er det bare alvorlige og omfattende endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen som igjen kan utløse en debatt om EU-medlemskap. På sikt kan ikke det utelukkes.