(Dagbladet): En fersk rapport fra Norsk Matematikkråd viser at studenter på matematikktunge studier har sviktende forkunnskaper i matte.
Matematikkrådet har testet 5491 ferske studenter fra 19 norske universiteter og høgskoler i matematikk på grunnskolenivå.
Studentene klarte i gjennomsnitt bare å løse litt over halvparten av oppgavene.
Deltakerne på forkunnskapstesten planlegger alle ta minst 60 studiepoeng i matematikk i løpet av studiene sine.
Flere norske universitetsmedier har tidligere kommentert saken.
Svak forbedring, men ikke nok
52,8 prosent av oppgavene var løst korrekt. Det er en svak forbedring fra 2013, da hadde gjennomsnittstudenten 50,8 prosent riktige svar. Årets resultat er fortsatt for dårlig, mener Brynjulf Owren, leder for Norsk Matematikkråd.
- Det går endelig litt framover, og resultatene er tilbake på 2001-nivå. Men man kan rive seg i håret over at studentene fortsatt ikke klarer mer enn halvparten av oppgavene, sier Owren til Dagbladet.
Bruker samme oppgaver hvert år
Testen består av omtrent tjue oppgaver, der seks av oppgavene er såkalte «ankeroppgaver» som har vært med i forkunnskapstesten helt siden starten i 1982.
Owren forklarer at de er restriktive med å gi eksempeloppgaver av testhensyn, men han kan gi Dagbladet et eksempel.
OPPGAVE FRA TESTEN
Denne oppgaven med prosentregning klarte 46 prosent av årets testdeltakere:
«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»
Svaret finner du nederst på siden.
Testens vanskelighetsgrad er ikke spesielt høy. I prinsippet skal man klare å løse oppgavene med grunnskolepensum.
- I en ideell verden burde studentene ha fått 100 prosent riktige svar. Men jeg hadde vært fornøyd om studentene var like gode som på 90-tallet. De fikk ikke til alt da heller, men de fikk til en del mer, sier Owren som også er professor og prodekan for utdanning ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk ved NTNU.
Bør beherske nivået
Oppgavenes vanskelighetsgrad ligger ikke høyere enn det nybakte studenter bør beherske etter matematikkopplæring i grunnskole og i videregående skole.
- Vi ønsker å følge matteferdighetene til de nye studentene fra år til år. Undersøkelsen måler hva som foregår i matteundervisningen i grunnskolen og i videregående skole. Vi ser hva elevene faktisk sitter igjen med av mattekunnskaper, sier Owren.
Det er sivilingeniørstudenter, studenter på kalkuluskurs og siviløkonomstudenter som har fått flest poeng på testen. I den andre enden av skalaen finner man studentene på grunnskolelærerutdanninga sammen med økonomistudentene.
Begynnerstudentene som kommer rett fra videregående skole har tydelig bedre resultater enn de eldre studentene, viser testresultatene.
Riktig svar
Riktig svar er 135 : 250 x 100 = 54 prosent.
I 1984 besvarte 84 prosent av studentene oppgaven korrekt. I år fant bare 46 prosent av studentene riktig løsning.
Studentene som klarte oppgaven dårligst var lærerstudenter og økonomistudenter. Bare 20 prosent av lærerstudentene (1-7. klasse) og 27 prosent av økonomistudentene svarte riktig på oppgaven.
De som klarte oppgaven best var sivilingeniørstudentene. 66 prosent av dem løste oppgaven korrekt.
