Nye tanker om juryen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En stund så det ut som om juryordningen var dømt til undergang. I det ene partiet etter det andre (med unntak av Venstre) hevet det seg stemmer som krevde at juryen ble byttet ut med en stor meddomsrett. Stort sett var begrunnelsen den samme: personer som blir dømt for grove forbrytelser har krav på å få en begrunnelse. Det samme gjelder etterlatte eller ofre der saken ender med frifinnelse. Også europeisk rett syntes å peke ut en vei vekk fra tradisjonen med jury i alvorlige straffesaker.

Nå har det oppstått sprekker i muren og det er ikke lenger sikkert det er flertall på Stortinget for å kvitte seg med juryen. I stedet ønsker stadig flere politikere å undersøke om det finnes løsninger som gjør at juryen gir en form for begrunnelse for sine avgjørelser. Det mest interessante forslaget til nå kommer fra lagmann Anders Bøhn i Borgarting lagmannsrett. Allerede i dag deltar tre juridiske dommere sammen med fire medlemmer av juryen i arbeidet med straffeutmålingen. Bøhn mener disse jurymedlemmene kan redegjøre for overlegningene i juryen og at dommerne formulerer en beskrivelse av dette. Ved frifinnelse kan jurylederen og tre uttrukne jurymedlemmer delta i en liknende prosedyre. Fordelen med dette forslaget er at det bevarer juryens selvstendige vurdering av skyldspørsmålet, som jo er ordningens kjerne og viktigste begrunnelse. Juryordningens store styrke er at den er den beste garantien for kvaliteten i framleggelse, begrunnelse og behandling av bevis. Bevisene skal ikke bare vurderes av dommere med fastlåste, juridiske mønstre i hodet, men av vanlige borgere uten påtrykk. Det gir best mulighet for at all rimelig og fornuftig tvil kommer tiltalte til gode. Derfor er forslaget fra lagmann Bøhn verdt å jobbe videre med.