ÅSTED: I den nedbrente eneboligen ble 59 år gamle Marie-Louise Bendiktsen funnet drept i juli 1998. Foto: NTB Scanpix
ÅSTED: I den nedbrente eneboligen ble 59 år gamle Marie-Louise Bendiktsen funnet drept i juli 1998. Foto: NTB ScanpixVis mer

Nye vitner kan løse drapsmysteriet fra 1998

To tiår etter drapet på Marie-Louise Bendiktsen, har politiet avhørt personer de aldri tidligere har vært i kontakt med. Kartleggingen av den antatte gjerningsmannens bevegelser i 1998 setter både etterforskerne og vitnene på prøve.

Kalenderen viser 15. juli i 1998, og hele lokalsamfunnet i Sjøvegan i Salangen er preget av sjokk. I brannruinene av en enebolig er det funnet et lik. Obduksjonen viser at det er Marie-Louise Bendiktsen. Den 59 år gamle kvinnen har blitt voldtatt, knivstukket og drept før huset hennes ble satt fyr på.

De kommende månedenes omfattende jakt på en gjerningsmann, ender resultatløst for politiet. I et forsøk på å finne den skyldige, samler politiet inn biologisk DNA-materiale fra store deler av Sjøvegan, uten at det fører til at saken oppklares.

DREPT: Marie-Louise Bendiktsen. Foto: Privat
DREPT: Marie-Louise Bendiktsen. Foto: Privat Vis mer

23. juni i 2018: Nesten på dagen 20 år etter funnet av den døde kvinnen, sender politiet ut en pressemelding. Tittelen levner ikke mye rom for tolkning: En mann i slutten av 30-åra ble pågrepet onsdag 20. juni, siktet for det såkalte Sjøvegan-drapet i juli 1998.

Den avgjørende DNA-analysen

Knappe to måneder har gått siden lensmann i Salangen, Andreas Nilsen, kunne møte pressen og fortelle at de endelig har pågrepet det de mener er mannen som sto bak drapet i 1998. Han har de siste månedene jobbet tett med etterforskningen av saken, som til tross for lang tid, aldri ble helt lagt bort.

Ferske DNA-analyser var det som til slutt førte politiet til den nå siktede i saken. Ny teknologi ga dem en fullstendig DNA-profil, to tiår etter at Bendiktsen ble drept i sitt eget hjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På vårt initiativ ble materialet analysert på nytt, og det ga oss denne gangen fullt treff på grunn av bedre teknologi enn hva som tidligere har vært tilgjengelig. Siktede har familie i Norge, så vi visste at han ville komme tilbake hit. Etter å ha fulgt med på flytrafikken i en periode, fant ut når han ville komme til landet. Da han ankom Gardermoen, sto vi klare, forteller Nilsen, som ikke vil avsløre hva slags materiale de har sikret DNA-beviset fra.

Lensmannen sier til Dagbladet at de nå nærmer seg slutten på etterforskningen. Håpet er å kunne sende over saken til påtalemyndighetene i løpet av september eller oktober. Mannen i 30-åra er siktet for drap, voldtekt og ildpåsettelse. Det betyr at det før nyttår kan foreligge en tiltale i en av Norges uløste drapsgåter.

Helt nye vitner

Men kartlegging og etterforskning av en persons bevegelser og aktivitet tjue år etter, setter både etterforskerne og vitnene på prøve. Til sammen et er titall personer avhørt i saken.

ETTERFORSKNING: Politiet jobber med å sikre spor i 1998. Foto: Magnar A. Kjeldsen / Dagbladet
ETTERFORSKNING: Politiet jobber med å sikre spor i 1998. Foto: Magnar A. Kjeldsen / Dagbladet Vis mer

- Det er ikke akkurat dagligdags å etterforske så gamle saker. Arbeidet er krevende, men vi bruker likevel en god del av de samme metodene som vi ville gjort ved en ny drapsetterforskning. Vi har gjennomført en del vitneavhør som knyttes til siktedes forklaring. Dette er vitner vi snakket med for mange år siden, men også personer vi aldri før har vært i kontakt med, sier Nilsen.

DNA og vitner er imidlertid ikke de eneste sporene politiet har å gå etter i Sjøvegan-saken. Fremdeles vil ikke Nilsen opplyse hvorfor de mener at den siktede befant seg på åstedet da Bendiktsen ble drept. Likevel avslører han at selv om det var begrenset med elektroniske spor som ble lagret i 1998, sitter etterforskerne på denne typen materiale, og at dette nå både kommer til nytte igjen og kan få en sentral rolle.

- Vi har funnet fram til gamle videoovervåkningsbilder og tekniske spor som mobildata og lignende. Det var mye mindre vanlig med overvåkningskamera i 1998 enn det er i dag, så det er selvsagt ikke noe stort omfang det er snakk om. Likevel er dette sentrale bevis i saken, forteller Nilsen.

Nekter for drapet

Den siktede mannen, som i dag er bosatt i et land uten utleveringsavtale til Norge, har vært i flere avhør med politiet, og sitter for tida varetektsfengslet. Onsdag i neste uke vil et nytt fengslingsmøte bli avholdt.

Til tross for at det ikke er fare for bevisforspillelse, vil politiet be om forlenget varetekt med bakgrunn i at mannen kan forsvinne ut av landet dersom han slippes fri. Dagbladet har ikke lykkes i å komme i kontakt med siktedes forsvarer, advokat Thomas Hansen.

Nye vitner kan løse drapsmysteriet fra 1998

- Han står fremdeles fast på at han er uskyldig i saken. Men per i dag er det kun han som er siktet, og ingenting tyder på flere pågripelser. Han har forklart seg åpent i avhør, og dialogen har vært god, sier Nilsen, som understreker at de til tross for DNA-bevis fremdeles har en omfattende jobb igjen før en eventuell domfellelse.

- DNA er alene ikke nok til å kunne dømme en person. Den var et gjennombrudd, det er det ingen tvil om. Men arbeidet videre vil få stor betydning for utfallet av saken, sier lensmannen.