Nyheten om en ikkenyhet

«Høyre stuper på meningsmålingene», fortalte NRK sine lesere på statskanalens nettsider torsdags morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skriv leserkommentar på Dagbladet.no!

Nyheten ble fulgt opp med intervjuer og analyser i radioen utover formiddagen. «Diffen-effekten» hadde gjort seg gjeldende. Eller hadde den egentlig det?

På NRKs partibarometer, som nyheten var utledet fra, var det nemlig ikke oppgitt hvor stor den statistiske feilmarginen for målingen var. Jeg tok direkte kontakt med NRKs nyhetsredaksjon, og fikk etter hvert tilbakemeldingen om at feilmarginen for partiet Høyre var anslått til å ligge på +/- 3.5 prosentpoeng (pp).

Ut fra denne informasjonen er det mulig å trekke to konklusjoner: a) Høyres nedgang på 2,3 pp er innefor feilmarginens grense. Vi vet med andre ord ikke om Høyre har falt på målingene i det hele tatt. b) Ut fra målingen er det fullt mulig at Høyre for øyeblikket ligger så høyt som 21,5 % (god måling for partiet) eller så lavt som 14,5 (et katastrofalt resultat). NRKs nyhet er med andre ord som ikkenyhet å betrakte. Hvorfor slås den da så stort opp?

Her spiller nok flere faktorer inn, og NRK er langt fra den eneste nyhetsredaksjonen som utviser statistisk lemfeldig.

Først og fremst skyldes nok oppslaget at dette er en nyhet NRK eier og har betalt for. Det er med andre ord snakk om (å ha følelsen av) å sitte med en eksklusiv nyhet. Samtidig ønsker man valuta for pengene. For det andre kan det skyldes manglende kunnskap hos journalistene. Er man usikker på forskjellen på prosentvis stigning og variasjon i prosentpoeng, gir neppe målet for feilmargin særlig mye mening heller. For det tredje, undervurderer kanskje journalisten publikum.

En god journalist skal jo helst klare å formidle komplekse sammenhenger på en lettfattelig måte. I dette tilfellet helles dessverre barnet ut med badevannet.

Men er det egentlig så nøye da? Ja, jeg mener det.

Foto:Morten Holm / SCANPIX
Foto:Morten Holm / SCANPIX Vis mer

For partimålinger påvirker hvordan innbyggerne velger. På engelsk heter dette «The Bandwagon effect»; at vi stemmer på de vi tror skal vinne. Et godt norsk uttrykk for dette er «flokkmentalitet».

Det motsatte er det såkalte «Underdog syndromet»; den det går dårlig med, får vår sympati. I 1998 gjennomførte psykologen Albert Mehrabian et forsøk hvor han mente å kunne bevise at Bandwagon-effekten virker sterkere en Underdog-sympatien. Stemmer Mehrabians konklusjon, kan det bety at media, ved å konstruere nyheter av resultater som statistisk sett er langt fra sikre, påvirker velgerne til å foreta valg som igjen bidrar til å forsterke og underbygge journalistenes feilaktige tolkning av meningsmålingene.

Neste gang en politiker konfronteres med et «katastrofalt» resultat, håper jeg vedkommende ber om å få se feilmarginen for målingen. Det er kanskje ikke sexy, men kan vise seg å være god politikk.

NRK undervurderer publikum, mener sosiolog Ørjan Nordhus Karlsson.