Nyhetenes comeback

I DET AMERIKANSKE mediekritiske tidsskriftet Brills Content pågår det en debatt om journalistikkens tilstand. Noen, deriblant historikeren og journalisten David Halberstam, mener at medieeierne bare føler lidenskap for egne aksjer og følgelig tok livet av journalistikken en gang på 90-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Andre, deriblant CNNs berømte krigsreporter Christiane Amanpour, er også frustrerte, men ikke like pessimistiske som Halberstam. Amanpour viser blant annet til at flere tv-stasjoner rundt i USA proklamerer at de nå går «back to basic» - journalistikkens viktigste oppdrag er igjen ekte nyheter.

Nye, moderne medieeiere har tilført bransjen en sårt tiltrengt forståelse av økonomiske grunnregler. Samtidig ser vi at kravene til avkastning ikke er ensbetydende med god journalistikk. Det går galt når sneversynte eiere ikke forstår at mediene har en oppgave som går langt ut over det å bidra til konsernregnskapene.

HER HJEMME kjenner vi igjen noe av pessimismen fra USA. Vi har lagt bak oss et år der mediene har måttet tåle mye - og noe fortjent - kritikk. Men i dag velger jeg en annen innfallsvinkel. Jeg våger påstanden om at den gode journalistikken på mange måter har hatt et comeback det siste året.

Avsløringene av omstridte opsjons- og bonusordninger er et godt eksempel på god journalistikk. Det samme er avsløringene av aksjeskandalen rundt Aker Brygge Invest og de pinlige detaljene om børsintroduksjonen til Telenor. Særlig Dagens Næringsliv har gjort en god jobb med å avdekke kritikkverdige forhold innen finans- og næringsliv, men også Aftenposten, VG og Dagbladet ypper seg. Vi ser hvordan tøff konkurranse stimulerer mediene.

Også på andre samfunnsområder har vi fått demonstrert betydningen av en pågående og kritisk presse. Dagbladet er en av de avisene som bidro til at verden fikk skikkelig innsikt i «Kursk»-katastrofen. Og med utgangspunkt i Sleipner-ulykken og seinere Åsta har det gjennom hele året vært satt et fortjent og aggressivt fokus på alt som har med sikkerhet innen samferdsel å gjøre. Norske forbrukere har også fortjent at mediene på deres vegne har satt sterkt søkelys på manglende sikkerhet i nettbankene.

AVISENE HAR MÅTTET TÅLE en haglskur av kritikk for sin massive dekning av forholdet mellom kronprins Haakon og Mette-Marit. Men i den grad det i forlengelsen av den mer underholdende, ytre historien er pustet liv i en konstitusjonell debatt i Norge, er det avisene som skal ha æren.

I flere større kriminalsaker, blant annet Baneheia og trippeldrapet, har vi sett betydningen av nyhetsmedienes nærvær både når det gjelder etterforskningens framdrift og offentlighetens behov for innsyn i arbeidet til politi- og rettsvesen.

Nyhetsjournalistikken har vært gjennom en identitetskrise det siste tiåret. Den faller i tid sammen med framveksten av flerkanalsamfunnet og Internetts gjennombrudd. I hyperkonkurransens tidsalder oppsto det sjangerforvirring og tvil rundt selve nyhetsbegrepet. Nå ser vi at avisjournalistikken begynner å finne tilbake til sin kritiske rolle og sitt egentlige samfunnsoppdrag. Det er et gode for demokratiet - ikke minst for det interne demokratiet i Fremskrittspartiet.

DET KAN VÆRE KREVENDE å tenke prinsipielt og overordnet når det gjelder ytringsfriheten. Det krever et klart filosofisk syn langt ut over øyeblikket. Det krever en langsiktig dømmekraft som blant annet får oss til å se at mediene har spilt en sentral rolle i revolusjonen i det gamle Øst-Europa. Jeg tenker for eksempel på Dagbladets egen Håkon Lund, som på vegne av våre lesere har skildret begivenhetene i øst fra opprøret startet på polske skipsverft for to tiår siden til de i høst endte med revolusjonen i Serbia.

Etterspørselen etter velbegrunnet journalistikk vil ikke avta i årene som kommer. For jo lettere det blir å publisere ting, desto større blir behovet for troverdig og uavhengig innhold, behovet for resonnementer og refleksjon. Vi har lagt bak oss et år som har bekreftet at en uavhengig, kritisk presse er blant de viktigste institusjoner i et demokrati. Og dinosauren papiravis leder an. På lengre sikt er det også god butikk. For nå forstår også de lettbeinte at «Content is King». Det er innholdet som teller.